tirsdag 8. juni 2010

Ting tar tid.

Føler jeg aldri har helt tid til å sette meg ned, skrive og få ting ut av systemet.
Selv om jeg egentlig har masse tid, så føler jeg allikevel at jeg ikke har tid. Forstå det den som kan.
Prioriterer heller å se tv på kveldene, liggende i halvsøvne på sofaen, enn å skrive.
Og det tror jeg er dumt. Burde heller skrevet, fått ut litt gruff. Det hadde nok vært godt for meg i ettertid tror jeg.

Er sliten om dagen merker jeg. Orker ikke mer enn jeg må. Burde trene, spise sunt, kanskje ville jeg blitt mindre sliten om jeg gjorde det. Men på dagen er jeg mammaen til en aktiv Tilde, på kvelden er jeg et slakt på sofaen. Og eneste jeg går rundt å tenker på er at gleder meg til jeg skal få sove.
Jeg skulle ønske jeg kunne sove en hel dag. Er så trøtt, selv om jeg tror jeg får nok søvn om dagen. Men mangler rett og slett overskudd.
Leiligheten lider også litt på grunn av det. Burde rydde, vaske leiligheten, tørket støv, og ordne i kommoden til Tilde. Har et hav av klær som skal ryddes vekk, nye som skal inn.
Burde vaske gulv, vaske klær, vaske badet.
Burde rydde litt i lekekassen til Tilde, sortert litt, kastet litt. Organisert litt.
Hengt opp jakken jeg nylig slengte fra meg i sofaen.
Sette skoene på skohylla i stedet for å sparke de av meg i gangen.

Jeg liker slett ikke rot, og føler at jeg får en mye mer rotete tankegang da også.
Jeg blir sur og lei, men akkurat nå er jeg så sliten av jeg orker ikke ta tak i det.

Jeg merker at jeg tenker veldig mye på Jesper om dagen. Ikke mer enn før, men andre tanker.
Jeg kjenner at savnet blir større når jeg er sliten, jeg kjenner at livet er tungt når jeg vet at jeg ikke skal få lov å klemme han mer.
En klump i halsen er i ferd med å sprekke, og jeg vet at tåreflommen er nær. Men jeg orker ikke gråte, blir så innmari sliten av det. Og jeg er sliten nok fra før.

Gleder meg til sommerferie. Er ikke så lenge til vi skal dra. Tror overskuddet kommer da, men det burde jo helst komme litt før. Er så mye jeg må gjøre før vi drar.

Planen er å få gjort unna alt husarbeid i dag. Få ordnet i det meste, så kanskje jeg kan tillate meg å ordne litt i topplokket også. Det er nok mye arbeid der også som burde ha blitt gjort.
Jeg orker ikke, jeg.



Jeg har alltid visst at Jesper ikke skulle bli gammel. Visst og forberedt meg så godt jeg kunne på at han skulle dø. Fra han var 6 mnd gammel har jeg trodd at han skulle dø når som helst. Vært så klar jeg overhodet kunne blitt for å la han forsvinne fra meg.
Men når det skjedde, var det som et slag i magen. Jeg skjønte det ikke. Jeg skjønner det fortsatt ikke. Min øyensten. Røvet fra meg. Døden hentet sønnen min så alt for tidlig. Jeg var ikke klar for dette, men det var kanskje Jesper.
Jeg savner han hver eneste dag, og jeg skjønner jo at det ikke er rart at jeg føler meg sliten. Hvor skal jeg hente et overskudd fra når hverdagen er så tung? Selv om det blir fint med ferie, så kommer jo hverdagen og innhenter meg igjen.

Det å kunne ta på han, føle han, kjenne han nær meg. Høre pusten, kjenne varmen. Styrke over en silkemyk hud, det er slike ting minner aldri kan være behjelpelig med.
Og det er nok derfor jeg er så sliten, og huset står litt opp-ned.
Det er ikke lett å være meg om dagen merker jeg.
Savnet er for stort, og sorgen tar tak i hele meg.


Edit:

Fikk endelig sparket meg selv i rompa og ordnet litt. Føles utrolig deilig, selv om mye enda må gjøres. Men brukte veeeldig lang tid på å fikse i Tildes kommoder. SÅ mye klæ, måtte legge bort mye hun aldri før har brukt, og det er jo litt trist.
Men er litt lystigere til sinns nå, og leiligheten er ganske ryddig og ren, og jeg har vasket og tromlet klær i hele ettermiddag, så da ordner det seg til slutt ;-)

11 kommentarer:

  1. Jeg sender deg alt mitt overskudd og energi, skulle ønske jeg kunne gjøre så alt ble godt igjen for deg.

    Den tiltaksløsheten din kjenner jeg meg godt igjen i, den er så tung og altoppslukende, men plutselig er den over. Heldigvis. Mat og trening har selvfølgelig en sammenheng, men det orker man jo ikke og tenke på når man har det sånn. Håper du snart får et lite blaff så du kommer deg ovenpå på alle måter.

    Skal se ryddingen i dag er det som skal til:)

    Masse klemmer fra Siv Iren og to små snupper

    SvarSlett
  2. Tenker så mye på dere! Forstår godt at du kjenner deg tappet, og ikke føler overskudd. Håper ferien hjelper deg og dere til å komme på plussiden!

    Det er så uendelig trist at Jesper ikke er hos dere mer! Han fikk jo veldig dårlig prognose. Kanskje skulle han dø før han var ett år... Men det kunne han jo ikke. Han måtte være mer sammen med de flotte foreldrene sine. Og han måtte hilse på lillesøsteren sin, og være sammen med henne også! Vakre barna! Tiden sammen med dere ble likevel kort, men for Jesper ble det et helt liv sammen med en flott mamma og pappa, og en vakker søster...

    1001 varme tanker fra "Ønskemor"

    SvarSlett
  3. Fine fine Jespern og Tilden din:)
    Selv om du synes det er et slit å gråte så er det kanskje litt godt å få det ut å? Holder du lenge nok på det så blir man sliten og utmattet av det å.

    Er nok ikke av interesse å vite dette, men var innom Tilfredshet forrige dagen for å dra på minnelunda og det er jo "naboen" til Gartneriet. Husker du sa han hadde avlastning der. Tenkte på dere da og gjør det ofte. Jobber på sykehuset og ser en del syke barn og tenker hvordan både de og foreldrene har det. Ikke hjelper det at jeg er en hormonbombe for tida heller;)

    Klemmer fra Cicilie, Elias og lillebror:)

    SvarSlett
  4. En stor klem til dere fra Daniel og meg!

    SvarSlett
  5. Jeg stikker også innom med en klem. Håper ferien gjør godt for kropp og sinn.

    SvarSlett
  6. Godt å høre at ryddingen hjalp en smule på!
    Det er så trist å lese at du har det så tungt. Jeg vet at det kommer lettere dager for deg (helt sikkert!!) og ønsker av hele mitt hjerte at morgendagen blir en fin dag!

    Stor klem fra meg og småttisene mine!

    SvarSlett
  7. Kjære Gøril!
    I morgen er det torsdag. Jeg tenker alltid på Jesper på torsdag. Du er i hjertet mitt hver torsdag, dere alle fire er i tankene mine på torsdager. Ting tar tid, sånn er det med den saken.
    Klem fra Ingebjørg

    SvarSlett
  8. Et liv kan ha lyse dager
    og mange slags dager er grå,
    mens det er i sorte dager
    ...at livet befinner seg nå!

    Du må ikke tro du kan trøste
    dertil er sorgen for stor,
    men gi meg noen lyse minutter
    hvor smilet og latteren bor...

    Du må ikke tro du kan lindre -
    ingenting lindrer mitt sår,
    men ta meg med midt i sorgen -
    dit hverdagen fortsatt rår...

    Du må ikke tro alt er over
    selv om jeg smiler og ler -
    for døgnet har mange minutter
    og timer som ingen ser...

    -Ukjent-

    SvarSlett
  9. hei..

    Dere har fått 2 vakre barn:) det er vondt å lese om hvordan du har.. mange tanker som farer igjennom hode når slik skjer..

    jeg har selv fått et hjertesykt funksjonshemmet barn og tilbringer mye tid på sykehus,da er jeg ofte innom bloggen din og tenker at du er ei fantastisk dame,du gir meg mot til forsette å sitte ved sengekanten å stelle sønnen min..

    hilsen hege..

    SvarSlett
  10. Hei Hege.

    Takk for et fin kommentar. Det varmer at jeg kan gi deg litt mot til å fortsette å kjempe.
    Jeg håper det vil gå bra med sønnen din.

    Klem gøril :)

    SvarSlett
  11. Solveig med "Lillemann"19. juli 2010 kl. 23:44

    For et utrolig nydelig bilde av Jesper og deg <3
    Kjenner en klump i halsen når jeg leser om ditt savn etter å kjenne ham nær deg. Et øyeblikk av din fortvilelse kommer over meg, der jeg kjenner på din følelse (eller tror jeg gjør det) - men vet at jeg allikvel ikke kan skjønne hvor uendelig vondt det må være å ikke ha sin øyesten hos seg lengre.

    Kjenner meg godt igjen i tiltaksløsheten..du beskriver den så godt. Jeg legger så mange planer, liker å ha litt orden og lister - noen dager går alt lekende lett, mens andre dager er null og niks gjort (bare masse annet tullball).

    Tenker på deg, og sender deg en klem i natten!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)