tirsdag 17. april 2012

Jespertanker....

Ofte tar jeg meg i å tenke på hvordan livet hadde vært om Jesper hadde vært sammen med oss.
Noen ganger piner jeg meg selv litt ekstra, tenker på hvordan livet kunne ha vært med en frisk gutt.
Av og til får tankene fritt spillerom og jeg kan sitte med et smil om munnen mens jeg ser for meg en aktiv gutt som løper etter fotballen.

Det er klart det er lov å drømme, men dette er på mange måter selvpining.
Savnet blir på mange måter dobbelt. Man savner den gutten man ikke fikk. Nemlig den friske gutten, som man trodde man skulle få. Man sørger faktisk over det også, selv om det aldri har vært noen frisk gutt her som jeg kunne blitt kjent med.


Men knuste drømmer og knuste fremtidsplaner skal man ikke spøke med. Det føles ekte, og det har blitt en sorg jeg bærer i meg det også.
Også savner man den gutten man var så heldig å bli kjent med, nemlig slik som han var.
Verdens fineste som har lært meg så mye om livet og formet meg til den jeg er.
Selvfølgelig savner man han mest. Det er noe jeg kjenner, noe nært, og det som ligger så nært mitt hjerte kan av og til gi meg slike følelser at jeg føler jeg ikke får puste. Jeg savner Jesper veldig mye.

Det føles som en evighet siden han døde. Det er et annet liv vi lever nå.
Det er rart at han ikke er her, samtidig som jeg på mange måter ikke husker hvordan livet var mens han levde.
Det livet var jo så annerledes, vi levde i et vakuum, og nå er det over. Helt over.

Etter Jesper døde har jeg slitt ekstra med angst og vonde tanker. Det er nok naturlig at det blir slik.
Når man har kjent på kroppen hvordan det er å miste et barn, så vet man at man ikke kan takle å miste fler, og gjør alt man kan for å beskytte seg selv mot slike tanker, og verner om de man er så glad i.


Noe som gjør meg sint og skuffet er når jeg er åpen og forteller om mine følelser om angsten,
og enkelte sier at jeg ikke må gi Jesper skylden for at jeg er så redd.
Det gjør jeg jo overhodet ikke.
 Det er ikke Jesper sin skyld at jeg er engstelig for at det skal skje noe med mine andre vakre små, men det er en ganske naturlig sak at man blir ekstra skjelven etter man mister sitt barn.
Det er en utløsende årsak, det handler ikke om å gi noen skyld. Dere ser forskjellen?
Slike uttalelser gjør meg provosert. Og jeg føler meg så liten og såret når jeg hører om det.

Jeg har også skrevet før at jeg var sint på Jesper som døde, sint fordi han ble syk.
Jeg håper dere forstår at det ikke er Jesper jeg virkelig er sint på, men selve situasjonen.
Og jeg følte meg sint på han,så var det fordi jeg var så inderlig trist og lei meg, jeg ville ikke at han skulle dø, ville ikke at han skulle puste sin siste pust og forlate meg. Sint på livet, sint på døden.

Jeg kan kjenne den panikkfølelsen jeg hadde da han døde, når jeg tenker på de siste sekundene.
Når jeg virkelig skjønte, at nå går det mot slutten. Nå dør han tenkte jeg, nå dør han ropte jeg. 
Hvor jeg trygler om han ikke skal dø, om at han ikke må forlate meg.
At jeg blir sint om han faktisk dør, for hvordan skal jeg da klare livet uten han...
Jeg har aldri vært så redd og aldri følt meg så alene, som når jeg så kroppen hans forandre seg.
Når jeg så han dø. Og når hjertet sluttet å slå, når det var helt stille.
Helt stille. Aldri har jeg kjent på verre følelser.

Jeg var aldri sint på han. Aldri. Det handler ikke om det.
Håper dere skjønner det.
Mange nyanser i livet man ikke helt kan forklare.





 Jesper i mitt hjerte, alltid.


Føler dette ble så trist et innlegg, så må dele sangen Tilde sang for oss i dag.

"Det bor en baker i østre aker.
Han baker kringler og jødekaker (what?)
Han baker store, han baker små
Han baker noen med Mie på"

Takk for at dere orker å lese, det betyr mye for meg at dere gjør nettopp det.

24 kommentarer:

  1. Det var igrunn veldig godt å lese, at det ikke bare er meg som har de tankene... klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Trist å høre at du også har slike tanker, men det hjelper ofte å ikke være alene om de også.
      Klem til deg.

      Slett
  2. Syns innleggene dine beskriver veldig godt hvordan du har det og hva du sliter med.Har aldri tenkt tanken om at du er "sint / skylder" på Jesper fordi du har det vondt.
    Du gir en utrolig god beskrivelse på hvordan du har det.Noe vi utenforstående kan lære av. Kanskje vi til og med kan bli et litt bedre medmenneske.
    Du setter ting i perspektiv, med de gode innleggende dine.
    Vh. Wenche

    SvarSlett
  3. :( fineste Jesper!! Jeg skjønner veldig godt tankene dine, og kjenner at jeg også blir litt provosert over at noen kan få deg til å si at du ikke må skylde på han for angsten..
    Klem

    SvarSlett
  4. Klem til deg, dette innlegget rørte meg til tårer.

    SvarSlett
  5. Tenker nå bare at de som sier slike ting til deg ikke vet bedre.
    Vi "uvitende" kan kanskje si mye som vi mener vel med eller tror er til hjelp, men som ikke kommer helt i havn. Tror ingen tror du nærer noen negative tanker mot Jespergutten din. Synes bare du er ufattelig tøff, og du har opplevd det ingen bør oppleve, alle foreldres mareritt. Å savne han, sørge over tapet og alt du beskriver er da bare rett og rimelig. Men skriv gjerne noe om hva du liker at folk sier og spør deg om også, for jeg vet med meg selv, noen ganger er det ikke godt å vite hva man skal si, i frykt for å si noe galt. God klem til deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ikke så lett å vite hva man skal si, det viktigste er å si noe.
      Bare å spørre hvordan det går er helt greit hvertfall.
      Men mange sier ofte at om det hadde vært de som var i den situasjonen så hadde de ikke overlevd, og det er en ting som man ikke bør si.
      Man har jo ikke noe valg, og trenger ikke å høre noe sånn..
      Ellers er det nesten ingenting man kan si som er feil, men å fordele skyld og sånn synes jeg er trist.

      Blir alltid glad når noen sier at de har tenkt på Jesper, eller forteller meg episoder de husker om han, eller nevner et bilde av han. Bare å snakke om han. Og skjønne at sorgen ikke er over fordi om årene går.

      Takk for gode ord L

      Slett
  6. Jeg skjønner deg så godt i det du skriver. Du setter ord på "umulige" tanker. Tanker som er vanskelige å få tak i og sette ned på papiret. Har du vurdert å skrive bok, Gørill? - Du skriver så vanvittig godt.
    Jeg tenker endel på Jesper, fine gutten deres. Den fine gutten med de gode foreldrene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde vært kjempeartig å kunne skrive bok, men jeg er nok verken flink nok eller har en historie å fortelle det kunne blitt bok av.
      Uansett, så blir jeg veldig glad for at du liker måten jeg skriver på. TAKK.

      Slett
  7. Fine Jesper:-) Du skriver så fint om han. Du har opplevd mitt værste mareritt, og selv om jeg ikke vet hvordan det føles og heller ikke kan sette meg inn i det, så er det utrolig sårt å lese om det du har opplevd. Også når jeg leser om forskjellige ting i avisen som omhandler barn. Etter jeg fikk barn, har jeg aldri vært så redd og følsom som jeg er nå. Bare det minste kan få meg til å få vondt i hjertet.

    Godt du har hjerteplastrene dine:-) Og jødekaker var noe nytt for meg;-) hehehe

    Klem

    SvarSlett
  8. Hei Gøril, Så koselig å se at du har blogget litt igjen, så ikke det før i dag jeg. Jentene dine er så fine:)
    Selv om det er vondt så er det også noe godt ved det når du skriver om Jesper, det er godt å minnes og tenke på en så fin gutt som har verdens beste mamma. Det er godt å lese om følelsene, de gode, de vonde, de sinte, de såre, og de triste. Det er alt sammen en del av deg, fantastisk flott vidunerlig herlige deg. Håper jobb intervjuet gikk bra :) Klem

    SvarSlett
  9. Så koselig at du er tilbake med bloggen din Gøril, nå ble jeg glad!! (selv om jeg er treigest i verden til å få det med meg...)

    Det er mye vanskelig tanker rundt Jesper, det er naturlig det... Jeg har aldri trodd du har vært sint på han eller lagt noen skyld på han for noe. Samtidig har man masse sinne og frustrasjon over situasjonen, uten at det har noe med han direkte å gjøre.

    Det er mye i livet som er vanskelig å forklare å sette ord på, men du er veldig flink til det Gøril. Kanskje den flinkeste jeg kjenner til å sette ord på det som egentlig er litt vanskelig å snakke om, formulere og forholde seg til. Fortsett med det!

    Grommeste lille søte Tilde da, med egenkomponert baker-tekst.
    Ser henne forresten for meg når hun er streng mot både Mie og deg, hihi.
    Og så godt med så herlig blid Miemor! Har savnet bilder av gulla dine, så var godt med en liten oppdatering der. Alle tre vakkerskattene dine er så fine og unike på hver sin måte! Samtidig er det lett å se at Mie er søster til både Tilde og Jesper. Herlig lik begge to på hver sin måte, og dermed har hun blitt sitt helt unike seg-selv.

    nei, nå var det godt med noen ord fra deg igjen. håper du fortsetter bloggingen Gøril!

    Ainaklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig å blogge igjen var det, så håper lysten vedvarer :)

      Slett
  10. Selvfölgelig er du ikke sint paa Jesper... Jeg skjönner deg godt jeg..
    Jeg er utrolig redd for aa miste mine barn og ofte drömmer jeg vonde drömmer paa natten da faele ting skjer, at ikke vi er der for dem og saa hender det noe grusomt...
    Tror kanskje disse drömmene handler litt om at man maa gi slipp paa kontrollen litt... Vi venter jo et barn til og vi kan ikke kontrollere barna vaare 100% HELE tiden... Men det er jo det vi önsker og det er saa vondt aa innse at vi ikke kan det...

    God klem fra Heidi som syns det er veldig hyggelig at du er tilbake i bloggverden:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er som du sier veldig vanskelig å gi slipp på kontrollen, men slik er jo livet, de må jo kontrollere sine egne liv etterhvert.

      Takk for gode ord Heidi.

      Slett
  11. Ingen har rett til å fortelle deg hva som er riktige eller gale føleser rundt Jesper Gøril.. Ingen vet hvordan man reagerer i en slik situasjon, hvordan man bærer sorgen eller i det hele tatt livet etter noe slikt. Jeg har ihvertfall aldri oppfattet deg sint på Jesper, vi alle vet jo at du ikke har vært det!

    Som alltid rører innleggene dine, spesielt de om Jesper, meg veldig.. Men jammen klarte ikke lille Tilde-luringen å få meg til å bryte ut i spontan latter da jeg leste sangen på slutten :) Herlig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra du fikk deg en latter, det gjorde jeg også. Særlig når hun begynte å synge om jødekaker...

      Slett
  12. Takk for at du er tilbake.. <3
    Din historie gjør noe med meg.. rører meg. Du forteller så utrolig godt. Etter å ha lest bloggen din, har jeg Jesper i mitt hjerte! <3 Jeg tenker masse på han. Og på dere andre. Du er en sterk kvinne! Takk for at vi får lese følelsene dine. På godt og vondt. Du får meg til å refleketere mye..over hva som er viktig her i livet.
    Ønsker dere alt godt.
    -Nina

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for så fine ord Nina, blir veldig glad. Liker at Jesper har funnet plass i mange hjerter, han var så fin og unik, så det fortjener han.

      Slett
  13. ÅÅ <3 Tusen takk for at du e tilbake, no ble æ kjempe gla <3 :D Æ har også Jesper i hjerte mitt, for alltid <3 Tenker alltid på dere og er så gla for at æ har funnet bloggen din! Du får mæ til å tenke og reflektere over ka som e vikti i livet! Du skriv så fint om Jesper! <3 og jentene dine e så utrolig fin <3 ..og det er Jesperguttn også <3

    Sterke du! Du røre deler i mæ som æ ikke ante eksisterer! :)

    Klem fra Jeanette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Åhh, du er så god Jeanette.
      Takk for fine ord.

      Slett
  14. Takk for at du er tilbake <3 Jeg ble så trist da du skrev du ville ta en pause/slutte å blogge. Liker veldig godt måten du skriver på.Jeg må innrømme å ha fulgt deg lenge,men aldri lagt igjen spor. Første gang jeg oppdaget deg var på BIM. Vi har også vært i Trondheim,samme vei som dere. Jesper har en spesiell plass i hjertet mitt og jeg tenker ofte på han/dere. Kanskje spesielt fordi jeg selv har kjent det på kroppen hvordan det var å gå en slik vei for å få et frø i magen. Vanskelig å sette ord på men jeg er sikker på at du forstår hva jeg mener. Du er fantastisk Gøril <3

    SvarSlett
  15. Kan ikke tenke meg at man tror at sinnet er rettet mot Jesper....

    Jeg elsker dine innlegg. De gir meg en mulighet til å kunne forstå, litt i alle fall.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)