Lykke for meg.

Hva er egentlig lykke? Jeg sitter å tenker litt på hva som gjør at livet mitt også er bra.
Jeg har jo så mye å være takknemlig for, selv om jeg har opplevd det jeg har gjort.
Lykke har derimot blitt annerledes enn for noen år tilbake. Jeg er ikke så naiv lengre.

Før var ikke lykke å få sove lenge en søndagsmorgen, det tok jeg som en selvfølge.
Før var ikke lykke å møte venninner over en god lunsj, det var også noe jeg tok for gitt at vi kunne gjøre.
Spise lunsj, ha med barnevogn, dra på shopping. Det var vel det jeg så for meg at jeg kunne gjøre i permisjonen min med Jesper. Det tok jeg som en selvfølge, jeg var veldig naiv når jeg tenker meg om.
Jeg fant heller ingen lykkefølelse i å se at friske barn utviklet seg, jeg tenkte at det var jo slik det skulle være, og jeg følte derfor ingen lykke av å se nettopp det fenomenet.
Utrolig naivt? Jeg blir flau når jeg tenker på det.
Å ha fritid, gjøre som man selv har lyst til, det ga meg ingenting. Det var vel en selvfølge det også, at man skulle ha fritid, selv om man har famile?

Jeg tok det faktisk som en selvfølge at vi skulle få barn også, det er nesten så jeg er glad for å kjenne på kroppen at det ikke var så lett, det. At vi måtte ha hjelp, og at det er ingen skam i det.
Prøverør var lykke for oss, de ga oss de fineste barna, og oppfylte våre drømmer om å bli foreldre.

Jeg er glad ting endrer seg når det gjelder hva som er lykke for oss, hva som egentlig betyr noe.

Jeg føler en dyp og intens lykke når Tilde, som er frisk som bare det, utvikler seg som hun skal. Bare det å se at hun er frisk og som barn flest, det gir meg en glede jeg ikke kan beskrive. Jeg bobler over av lykke, og synes hun er den flinkeste i hele verden.

Jeg får masse overskudd, og er takknemlig for å få sove lenge om morgenen. Føler meg heldig som kan gjøre det av og til.

Jeg finner glede på mange flere måter nå enn før, derfor kan jeg ofte føle meg ekstra heldig, som kan kjenne at jeg er lykkelig over ting som andre ikke engang tenker på.
Livet blir nemlig annerledes når man får et barn med ekstra utfordringer. Livet blir snudd opp ned, og man må starte på nytt. Tenke på nytt, bli en nytt menneske. Man lærer å leve på nytt.
De blanke arkene blir stadig fullere og tettpakket av det nye livet, og det som virkelig betyr noe.
God helse.
Tenk så heldig jeg er som er frisk. Jeg har ingen sykdommer, jeg har ingen langvarige plager. Når jeg blir syk, så går det over. For en lettelse. Det går over.
Jeg klager over omgangssyken, men gjør det i grunn litt med et smil. For det går over. Jeg blir frisk igjen.
Å få lov til å være frisk, oppleve verden, gjøre ting som man ikke tenker over, det er gull verdt.
Det er det som betyr noe. Det er det som gir meg lykke.
At kjærestemannen og Tilde er friske, det gjør at livet vårt er normalt. For meg. Vi er heldige.

Et A4-liv var ikke det jeg ønsket meg mest da jeg fikk barn.
Da Jesper kom, var det så mye vi skulle gjøre. Så mye spennende og nytt, og jeg tok det jo som en selvfølge at han var frisk. Jeg hadde jo vært nazi i hele svangerskapet med kosthold og alt, så ingenting kunne jo galt.
Men så gikk alt galt, og det eneste jeg ønsket meg, det var å få leve et A4-liv. Være som alle andre.
Visste de hvor heldige de var?
Jeg ønsket bare å være som de aller fleste, ha normale bekymringer, ha god helse, jobbe og tjene penger, ha fritid, gå på butikken. Ikke skille meg ut. Bare forsvinne i mengden. Usynlig.
Det må jo være den ultimate lykkefølelsen.

Kjærlighet er lykke. Å få lov å gi, å ta i mot.

Jeg kunne ikke satt pris på dette A4-livet vi lever i nå, hadde det ikke vært for Jesper.

Jeg hadde nok tatt det som en selvfølge, og jeg hadde nok klaget over hvor hektisk det var, mye mer enn jeg gjør nå.

Han ga meg nøkkelen til å verdsette det aller viktigste i livet. Det å få lov å leve.

Det er det som er lykke, for meg.
Selve livet.

Han lærte meg å sette pris på det man har, ikke det man tror man ønsker seg.

Jeg ønsker meg så klart et hus, med egen hage og masse penger jeg også, men det betyr i grunn ingenting, gjør det?