Tilde kan..

Jeg tenkte at et hyggelig innlegg kunne være på sin plass nå, og selv om jeg ikke har noen nye bilder å dele, kan jeg alltids dele noen gamle, Tildeskatten har jo alltid vært nydelig, nå er hun i grunn ganske rar (på bilder) ;-)
Altså, hver gang jeg har tatt bilde med mobilen min har hun bare laget grimaser, hver eneste gang. Jeg tror nok selv at hun synes hun er en yndig liten prinsesse, men jeg er bittelitt uenig.
Så da passer det kanskje greit å legge ved et par gamle bilder, uten grimaser.

Men hun kan så mye mer enn å lage morsomme grimaser når jeg tar bilder, jeg synes at utviklingen går i et kjempetempo. Jeg husker at jeg var så bekymret for språkutviklingen hennes en periode. Trodde hun hadde litt tungt for det, men nå kan jeg slappe av der. Hun prater som bare det. Og jeg synes hun er vannvittig flink.

Tilde kan masse, hun hermer etter hvert eneste ord, så nå gjelder det å passe seg for hva man sier. Eller, jeg må innrømme at det en dag datt noe hardt på tåa mi, og jeg sa vel noe mindre pent. Min lille arving gikk da å sa det ordet resten av den dagen. Så jeg må passe meg nå.

Hun kan også snakke i setninger, og det er kjempemorsomt. Det er gøy å kommunisere med ord. Og det er ekstra gøy når jeg forstår hva hun mener, for det er jo ikke så lenge siden det kom flere ord ut jeg ikke skjønte hva betydde.
Det koseligste er når hun sier "pappa e kjæresten min".

Hun kan synge bæ bæ lille lam, so ro lillemann og klappe klappe søte. Hun kan vel ikke helt melodien enda, men jeg skjønner hva hun mener ;-)

Hun er trassen, sint og vet hva hun kan. Veldig klare-sjøl alder, selv ting hun overhode ikke kan klare enda, det skal hun klare selv. Tålmodighet, det har hun arvet fra meg, og derfor er den ikke-eksisterende.
Det er veldig tydelig når hun skal skrelle en klementin eller banan, og ikke får det helt til, da sier hun til meg "æ kaste", også kaster hun den i søpla. Orker ikke bruke tid på sånt tull.

Tilde har alltid vært veldig lett i matveien, men nå har blitt mye mer kresen, og bestemmer seg før hun smaker på ting om hun liker det eller ei. Hun tror hun liker grønnsaker, fordi det er så fint som hun sier, men hun spytter det ut hver gang. Hun skal derimot ha kred for at hun smaker på hver gang, men hun liker det virkelig ikke. "æææææsj".

Tilde kan kunsten å få viljen sin ofte. Hun ser på meg med sine vakre øyne, kysser meg på kinnet og sier "kjeks". Hva gjør man da?

Hun er sta, og viljesterk, klatremus, og elsker å være i barnehagen. Hun kan navnet på alle de 14 barna på gruppen sin, og snakker om spesielt en gutt i søvne om natten. Er det en kjæreste mon tro?

Hun kan løpe, men av og til går føttene litt fortere enn hodet, og hun dunker borti det meste.

Tilde er også veldig glad i Postman Pat. Og vet hvor filmene finnes. Det får vi høre daglig, at nå er det på tide å "sætt på Pat". Mammaen håper at Postman Pat fordufter snart, for er i grunn veldig lei av de samme filmene gang på gang.

Hun tuller fortsatt en god del på nettene, men kan slå til å sove lenge, sånn av og til. Akkurat lenge nok til at vi tror det er varig, for å så våkne kl 3 og si "stå opp" og hyle.

Tilde kan sjarmere alle hun møter på sin vei, hun kan også irritere gråstein. Hun elsker hester og elsker å "lage" mat, hun tror hun er gamlere enn hun er, og sier baby til de fleste barn som også er større enn hun.

Hun får meg til å le hver dag, for hun er fryktelig morsom. Hun har humor i bøtter og spann, og det digger man jo.

Tilde kan kunsten å få mammaen til å le, selv om tårene sitter i øyekroken. Hun trøster meg og koser med meg og kysser meg, og av og til slår hun meg, men det snakker vi ikke så høyt om.

Stolt, jeg? Ikke lite.