Hvordan kunne det gå så galt, at jeg, som tidligere har elsket julen for alt den er, nå har følt en jul med gedigent hat rundt i kroppen? Alt jeg ville var at desember skulle forsvinne.
Svaret sier seg jo selv, jeg skjønner jo også det, at den første julen uten min kosteligste ville være vanskelig og tungt. At jeg ville kjenne på sorgen og savnet ekstra mye, men hadde allikevel håpet at det ville være litt juleglede å spore. For Tilde sin del. Hun fortjener jo det, gjør hun ikke?
Adventskalenderen jeg hadde kjøpt til henne, ligger fortsatt på soverommet, i en pose. Det ble ingen adventskalender på henne i år. Uansett ikke noe hun sørger for, som er så liten og skjønner jo ikke noe av det i år. Jeg har allikevel dårlig samvittighet for at det ble slik, da.
Julegaver ligger fortsatt på benken, nettopp innpakket, men langt fra sendt. Kjøpte de tidlig i desember for å få de ut i tide, men når energien ikke finnes der, så forblir pakkene liggende.
Julekortene ligger også i konvoluttene sine. En liten formue brukte jeg på de, og fikk de i november. Nå skulle jeg virkelig være tidlig ut, tenkte jeg. Kjærestemannen fikk sendt ut noen, til de han kjente, men det er en dunge igjen. Ikke kommer jeg til å sende de ut heller. De blir vel kastet etterhvert.
Julen føltes så tom i år. Ikke skulle jeg finne juleantrekket til Jesper frem, ikke skulle han få noen gaver, ikke skulle julen handle om han på noen måte. I allefall ikke på noen god måte.
Det hele er over, han finnes ikke mer. Alt vi kunne gjøre var å tenne lys på graven hans, og tenke på han. Det føles så feil, så på langt nær nok. Det må være noe annet, noe mer jeg kan gjøre for han?
Julen 2009, Jesper lå i fanget, i god form, kjente på alle gavene sine. Han brydde seg nok fint lite om gaver, men det var uansett veldig koselig at han fikk julegaver som alle andre barn. Jeg elsket at mennesker tenkte så det knakte i hodene sine for å finne ting som kunne være noe for Jesper. Forferdelig vanskelig, men alle gaver var alltid fulle av omtanke. Noe for han. Noe han kunne bruke.
I år tok jeg ingen bilder. Ikke av fineste lille Tilde heller, der hun satt i en nydelig kjole og var så utrolig fin. Jeg var og er så stolt av henne, og skulle selvfølgelig ikke latt det gå utover henne at jeg var lei meg. Jeg tror ikke hun så det, tror ingen så det, at jeg var veldig trist, men jeg orket aldri ta noen bilder eller markere at julen var her. Ikke i hele desember. Det føltes så feil at Jesper ikke skulle få feire jul, at han ikke fikk være med. Jeg vil bare slette hele desember fra tankene. Starte på nytt til 2011, kanskje julen vil føles bedre da, og jeg vil ta vare på minnene?
Derfor måtte jeg ta en pause fra bloggtilværelsen også. Kanskje hadde det vært lurt å bare skrive om mine tanker og følelser når det stod på som verst, men jeg klarte ikke. Tenkte så mye på døden, og kunne ikke skrive flere innlegg om det.
Jeg ser bare for meg døden som et svart hull. Ikke eksisterende. Når man dør, så er alt over. Det blir som aldri å våkne igjen. Det er mine tanker selvfølgelig, og jeg skulle egentlig ønske at jeg ikke tenkte slik. Det hadde vært en stor trøst å kunne tenke at Jesper var et annet sted og levde på nytt. At han har det bra nå. Men jeg klarer ikke se det for meg, det er en endeløs hvile som ikke fører noe for seg.
Det smerter meg så veldig at det ble sånn. Særlig nå i disse dager.
Jesper var jo verdens vakreste når han sov. Og jeg vil bare se for meg han slik, som på dette bildet. Sovende og i god form. Jeg tør knapt tenke på hvordan han egentlig ser ut nå. Han er jo borte, helt borte. Hele han.
Jeg er sjeleglad for at jeg har Tilde. Hun er verdens beste, og livet hadde vært ulevelig uten henne. Hun er alltid så smilende, rampete og god. Hun viser at hun er glad i mammaen sin, og tvinner henne rundt hver en finger til enhver tid. Hun kan allikevel aldri bringe Jesper tilbake, hun kan gjøre sorgen lettere å bære, men hun kan aldri erstatte det store tapet.
Livet er alt annet enn rettferdig, men jeg håper i allefall at 2011 vil bare være god mot oss. Jeg synes vi fortjener det,
Nå er jeg i allefall tilbake i blogglandia, og håper etterhvert at humøret kommer tilbake. Slik at jeg kan dele lystige og hyggelige ting med dere også, det fortjener dere alle sammen.
Og jeg har stor tro på at det skjer.
Kjære flotte sterke Gøril! Dette var tøft å lese, for meg som har så mange tanker rundt mammatilværelsen fra før. Tanken på å miste barnet sitt er uutholdelig og det har du virkelig fått kjenne på kroppen. Jeg beundrer deg for motet, tankene og styrken. Det å sette ord på noe så vanskelig, er en styrke!
SvarSlettJeg ser frem til å følge dere videre. Ønsker dere alt godt i 2011, bær fineste Jesper i hjertet og minnene vil være der for alltid! <3
God klem fra meg
Hei,jeg blir alltid så trist når er inne hos deg. Jeg har aldri opplevd noe som dette og har heller ikke barn.Jeg kan ikke begynne å forstå hvordan dette må føles for deg.Det er en liten gutt som er borte og du er mamman hans,det er ikke sånn det skal være.Jeg vil berømme deg,du skriver så flott og jeg tenker hver gang at du skulle skrevet bok om Jesper.Når jeg leser det du skriver så tenker jeg at akkurat sånn tror jeg at jeg ville følt det også...Jula er veldig vanskelig for de som har mistet noen,den kan være vond å komme gjennom,men du har Tilde.Må være fantastisk å ha henne... Håper dere får noen gode dager fremover og ønsker deg å dine alt godt for det nye året.Klem fra Karin
SvarSlettJeg kan bare forestille meg den smerten og sorgen dere bærer på. Som mamma, er tanken i seg selv uutholdelig, og for dere er det virkeligheten.... Jeg sender dere mine beste tanker og ønsker for 2011. Og takker for at du deler så mye her...
SvarSlettNei, livet er ikke rettferdig.
SvarSlettJa, dere fortjener et godt 2011.
Selvfølgelig.
Jeg blir alltid så grepet av å lese her inne, at jeg ikke alltid kan gjøre det.
Og det er jo fordi det du skriver, det du har opplevd, er nettopp det vi alle frykter. Alle vi som elsker, er redd for å miste.
Alle vi som elsker, skjønner at det er alt for mye om vi mister.
Det vet du alt om.
Jeg håper du finner raushet nok for deg selv, slik at 2011 gir rom for hele deg. Jeg håper du våger tro på bedre dager, og at savnet vil gjøre litt mindre vondt etterhvert. Kjærligheten vil du alltid bevare. Savnet likeså, det vil vel bare forandre seg i styrke. Gi plass for mildere følelser og tanker. Slik at den glade deg kan få plass.
Men ikke press deg selv i det. Ingen vet vel hvilket tempo sorgen har, en må bare være med..
Ikke vær skuffet over deg selv, over julen, over gaver, kort, kalender, mangel på glede..
Det ble sånn, det føles sånn, det er deg nå.
Lykke til.
At du skriver, er inderlig viktig. Ikke bare for deg, men for oss mammaer som leser.
Gode tanker fra meg.
Jeg har skjønner at dette har vært en tøff tid for deg, men tror nok ikke at man klarer å forstå hvor tøft det kan være uten å ha vært i en lignende situasjon selv.
SvarSlettDet jeg liker så utrolig godt med deg Gøril er at du ikke er redd for å vise at et menneske kan være svakt oppi all styrken som du helt klart bærer. Du er ærlig og setter ord på vanskelige følelser, hvor skummelt det enn kan være. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for ting som ikke ble denne julen. Du hadde helt klart nok med å bare være deg denne julemåneden, og det tror jeg nok at ingen klandrer deg for!
En STOR og GOD klem til deg fra meg Gøril!
Ønsker dere et godt nytt år!
Jeg sender deg en god klem - selvom jeg vet at det ikke hjelper stort.
SvarSlettDet er mange der ute som tenker på deg, støtter deg og syns du er et fantastisk menneske som klarer å komme deg gjennom sorgen og smerten!!
Du skriver alltid rett fra hjertet - sitter bestandig med tårer i øynene når du har skrevet om Jesper!!!
jeg vil ønske deg et godt nytt år i 2011 - håper at du klarer å komme deg litt og litt, Tilde er heldig som har deg til mamma!
Stor nyttårsklem fra størstepia
Jeg har bare lyst til å gi deg en klem og si at det er helt greit at det har vært en trist jul. Vi kan bare se fremover og gjøre det beste ut av livet. Å miste et barn må være mer grusomt enn noe jeg kan forestille meg.
SvarSlettGodt nytt år - la det bringe dere mange gleder.
Ønsker deg og dine av hele mitt hjerte et riktig godt nytt år!
SvarSlettFortsett å skriv ned tankene dine, fortsett å være den du er. Skriv en bok, du skriver utrolig flott. Du kan greie å trøste mange med dine ord, selv om du kanskje ikke tenker på det her og nå...
Livet er tøft, og å miste et barn er det verste man kan oppleve. Du har ihvert fall mange som tenker på deg og familien din. Håper det kan hjelpe bitte litt.
Mange varme klemmer fra en mamma og mormor
Saa rörende aa lese dette Göril...
SvarSlettUff, jeg kan tenke meg at förste julen uten Jesper har vaert knalltöff...
Det er vel slik med alt som skal oppleves förste gang uten en elsket...
Haaper det nye aaret bringer dere mange Tildegleder og at det vil overskygge sorgen du baerer paa. Det kommer bedre dager, det er jeg sikker paa.
Stor klem fra Heidi!
Du er en utrolig sterk og flott person, Gørild! Jeg har fulgt bloggen din i over ett år nå, og du skriver på en så utrolig sterk og fin måte. Du utrykker følelser og setter ord på dem på en helt spesiell og virkelig måte. Jeg blir så utrolig rørt å trist av å se det du skriver, og som noen nevner over her så skriver du på en sånn måte jeg tror jeg ville ha følt selv i en slik situasjon. Ikke ha dårlig samvittighet for at du opplevde denne julen sånn, det skulle bare mangle. Jeg beundrer deg for den du er! Du som har opplevd så mye vondt, alikevel holder du deg oppe og fortsetter å være en så god mamma, kjæreste og medmenneske! Ingen kan klare å sette seg inn i den smerten du måtte ha, jeg tørr ikke å tenke på hvor vondt det må være.
SvarSlettJeg sender deg og dine de beste ønsker for det nye året, og måtte bare gode ting skje :)
Varme tanker og klemmer :)
Kjære Gørild
SvarSlettDu skriver så bra og så sterkt. Jeg har selv et sykt barn og har ofte kjent på redselen for å miste. Den følelesen har desverre noen ganger overskygget gleden for at han faktisk er her. Det er vanskelig for andre å forstå hvordan en har det. Jeg beundret ditt mot og din styrke. Du er så flink til å sette ord på hvordan du føler.
Håper du greier å ta en dag av gangen. Tiden jobber for deg. Ønsker deg alt godt for det nye året.
Varme klemmer fra en mamma
Hei igjen, og tusen takk for koselig kommentar !:) Om de ikke har bildelister på IKEA er de å finne på Åhlens også, i sort, hvit og trefarget :-) Ikke så store størrelser, men de er akkurat like og ikke dyre!
SvarSlettØnsker dere en fin uke!
Sender gode klemmer
Sterkt å lese, du skriver så godt.Åpent og ærlig.
SvarSlettØnsker deg og dine alt godt i 2011-
Varme tanker og en god klem Wenche
Jul og merkedager er de verste når man savner noen. Sorgen tapper ekstra energi ved slike anledninger, og i tillegg prøver man å spare dem rundt seg for å se all sorgen, smerten og savnet. Det tapper ytterligere krefter. Det er godt når jula er over og alt det synlige kan pakkes bort og 'hverdagen' kan overta igjen.
SvarSlettLikevel kan det kanskje være hyggelig å sende et lite vinterkort i stedet for julekort når energien kommer litt mer tilbake? Synd å kaste dem som du har lagt så mye tanke og arbeid i. Og gavene kan alltids komme til nytte seinere. De spiser ingen mat der de ligger. Gi deg tid til å falle til ro igjen, til å la tankene seile sin egen sjø. Det blir bittelitt lettere for hvert år, selv om det svir i sjela innimellom og man ikke tror man blir hel igjen, noen gang...
Hilsen en mamma som også mangler en...
Kjære Gøril
SvarSlettJeg har tenkt så mye på deg i jula. Har fulgt med på bloggen din og historien din om Jesper.
Ikke ha dårlig samvittighet for at jula ble som den ble. Tilde hadde nok en super jul, uten pakkekalender og bilder :)
Du trenger å sørge, og det ville vært unaturlig om du ikke hadde hatt det tungt i jula, din første jul uten gullgutten din!!
Start året med positive tanker, dette året skal bli bedre. Ta med deg Jesper i tankene.
Vil bare sende deg en god klem! Jeg føler så sykt med deg og skulle så gjerne gjort noe for å lette på din sorg.
Hei Gøril
SvarSlettEr innom å leser bloggen din innimellom og synes den er kjempe fin. Jeg kjenner meg igjen på så mange måter i følelsene du beskriver, men på noen områder selvfølgelig anderledes. Synes det er så vondt at du ikke har et sted hvor du ser for deg Jesper, sovende og fredfull som på bildet over.
Jeg tror han har sitt eget Jesper sted hvor han har funnet sin ro og hvor han har det fint. Jeg tror han er rundt deg hele tiden, han viser seg på måter som man helt kanskje ikke forstår? Små tegn i hverdagen som sier at ;jeg er med deg mamma, men det er ikke alltid vi er klar for å se de tegnene. Kanskje det kommer med tiden når sorgen avtar litt?
Jeg har lest en bok som er så nydelig og har betydd enormt mye for meg, den heter : Du finns i mina andetag, forfatter :Eva Hellsten.
Det er en mor som har mistet sin sønn som har skrevet boken. Den er sterk,gripende,rørende, men mest av alt gir den håp. Håp om livet etter å ha mistet det kjæreste man har, håp at man etterhvert blir hel og lykkelig igjen, men på en annen måte enn det du var før Jesper dro.
Tror ikke den er å få kjøpt i norske bokhandlere, men vet den kan bestilles på nett om du søker på tittelen og forfatter av boken.
Det er nok mange som har anbefalt deg bøker , jeg har en masse bøker som velmenende mennesker ønsket at jeg skulle lese i en vanskelig sorg. Jeg har ikke orket lese om andre sine skjebner,og dette er første boken jeg har lest om det å miste sitt barn. Den traff meg rett i hjertet!
Selv om jeg ikke kjenner deg tror jeg utifra hvordan du skriver på bloggen din at du ville like den.
Håper 2011 bli et lykkelig år for deg og din familie
For ett flott, rørende og nydelig innlegg Gøril! Jeg kan ikke annet enn å føle med deg, ha klump i halsen og prøve å forestille meg hvordan dette er. Det verste som kan skje og som dere desverre måtte oppleve.
SvarSlettJeg håper bare dere med tid, år og stunder kan leve ett lit uten sorg, men med gode minner som får dere til å lette på smilebåndene istedenfor å gråte.
Godt nytt år Gøril, la oss håpe 2011 blir ett fint år for dere:)
Klem karianne
Kjære, flotte, sterke, nydelige deg <3 jeg har ingen barn selv, så jeg kan ikke sette meg inn i hvordan du har det. men hvem som helst blir tatt med inn i din verden på måten du skriver på, hvertfall jeg. Har fulgt bloggen din lenge nok til at jeg du og din lille familie har blitt en del av min hverdag, jeg tenker på dere hver dag, og spesielt hr jeg tenkt på dere nå i jula <3
SvarSlettJeg mista bestemor for 5 år siden, hun var sammen med oss hver jul, å jeg kan med handa på hjerte si at jula ikke blir den samme, men tro meg, uansett hvor lite sannsynlig det høres ut, det blir bedre :) ...men jeg vil ikke sammenligne å miste en bestemor med å miste barnet sitt, håper ikke du fikk det inntrykket. Jeg vil bare vise deg at jeg har kommet meg opp igjen, fra dypeste dypet...og en dag vil du også føle at de gode minnene tar mer plass :)
Jeg håper at dere får et fantastisk nyttår, med masse glede og lykke <3
Var helt tilfeldig at jeg kom innom denne siden idag. Googlet på noe med dikt, trykket på en link som gikk direkte på ett dikt som du skrev om skatten din Jesper.
SvarSlettKlarte ikke la vær å lese litt her og der i bloggen din når jeg først begynte.Jeg må være like ærlig som du er med følesene og si at tårene ikke var til å holde inne når jeg leste. Syns det er utrolig fint av deg å dele alle følelsene og hvordan du og familien har det.
Det fikk meg til å tenke på min egen sønn som er 6 år, og hvor mye bedre jeg kan være for han som far. Selv om bra er ok så gir dette meg en tankevekker hvor mye jeg egentlig har inni meg som han kunne fått og hvor viktig det er å sette mere pris på de som virkelig betyr noe i livet og nyte hver dag så godt så mulig !!
Tenk at han sitter en plass og følger med av og til.. gjør han stolt og glad.. :)
Dette var trist til å begynne med men også fikk jeg noe godt ut av det du har skrevet
Takk skal du ha !!
Mvh Gerald
Tusen takk for fine innlegg om din familie å spesielt Jesper. Det gjør så vondt å lese, men samtidlig godt. Takk
SvarSlett