Huff, jeg var egentlig i ganske godt humør, helt til nå.
Begynte å lese på gamle innlegg jeg selv skrev, etter at Jesper døde.
Begynte å kjenne på alle følelser, alt jeg savnet. Alt jeg savner.
Tungt å lese, hadde egentlig bestemt meg for å la være. Jeg visste det var en dum ide da jeg begynte, men så klarte jeg ikke slutte.
Glem meg ei skrev jeg for en stund siden, og i dag begynte jeg å lese akkurat det innlegget.
Har såklart aldri vært i nærheten av å glemme, men når jeg kom meg gjennom det som stod, så var det tøft. Jeg kunne kjenne på hvor jeg savnet han, savner han. Det ble mye sterkere, savnet.
Jeg glemmer deg aldri Jesper, ingen erstatter deg. På ingen måte. Du er unik. Det fantes bare en av deg.
Vi tenner lys for deg, kjøper friske roser som står på kommoden din, vi tenker på deg, minnes deg.
Vi skal alltid feire bursdagen din, alltid med glede, for den dagen du ble født er en av de fineste.
Vi ser på bilder av deg og Tilde kysser bilder av deg og sier "kjæresten t Jepper æ".
Hun vet ikke hvem du er, hvem du var. Hun husker deg ikke. Men hun har heldigvis møtt deg, klemt deg, kysset deg og vært nær deg. Vi har mange bilder av dere, sammen. Søkenparet. Vakre er dere.
Vi skal la henne bli kjent med deg, slik du var, slik du var på de gode dagene.
Hun skal sitte igjen som den stolteste lillesøstera, og kjenne at hjertet hennes har en stor plass til storebroren sin. Hjertet hennes har plass til så mye kjærlighet, hun er så god lillesøsteren din. Du får nok hedersplassen hos henne.
Hun skal få slippe å kjenne på savnet og sorgen en mamma og pappa føler for deg, hun skal få kjenne på gleden og stoltheten, hun skal få kjenne på takknemligheten, og hjelpe til slik at graven din alltid er fin.
Vi skal ordne den fin sammen, hele familien. Det skal være litt mamma, litt pappa og litt Tilde der, alltid.
Og selvfølgelig mest Jesper, men vi er jo en familie, vi er jo sammen, sant, vennen?
Vi skal alltid være her for hverandre, støtte og trøste.
Jeg savner deg sånn, så inderlig inderlig.
Den myke huden, håret som kjentes som silke, de blå øynene dine, de vakre hvinene dine, varmen din, jeg savner å ha deg nær meg. Fineste Jesper, du var den vakreste gutten i hele verden.
Det går raskt å komme seg til kjelleren og bli trist, jeg har heldigvis planer resten av dagen, slik at jeg skal komme meg opp igjen.
Jeg heier deg opp kjellertrappa. Skulle gjerne ha gitt deg en hånd, eller dytta deg opp om det føltes helt umulig.
SvarSlettOg jeg skjønner at du må ned dit igjen..og igjen. Men håper at oppholdene i gleden blir gradvis lengre, og at turene ned blir kortere og sjeldnere.
Det er lett å forstå at dette må være veldig slitsomt og tungt.
Lykke til med resten av dagen din kjære du.
Jeg vet ikke hva jeg skal si. Men ville i hvert fall si at jeg tenker på deg, og at jeg håper du får en fin dag selv om starten ble som den ble.
SvarSlettEn ting er sikkert - ingen av oss som ikke har opplevd det utenkelige du har vært gjennom kan skjønne hvordan det er.
Klem fra Barbro
Huff ja,livet er en berg og dalbane.Og sorg og smerte går aldri over det leges bare litt..
SvarSlettkansje dumt og spørre om akkurat dette i det her innlegget..Men hvor får du tak i alle de tøffe barneklærne med trykk på?
Håper dagen din blir bedre:)
Barbro:
SvarSlettJeg har handlet mye klær på probat.no.
Der har de kule t-skjorter, bodyer etc. :)
Takk!Det skal sjekkes ut:)
SvarSlettTenker på deg Gøril!
SvarSlettKlem fra størstepia
Det er godt kjellertrappa har oppovertrinn også.. Og kanskje det er et trinn mindre for hver gang du går ned dit, da er det enklere å komme opp!
SvarSlettVarm klem fra Inger
Åååå Gøril....kunne jeg bare ha hjulpet deg! Jeg har lest bloggen din for første gang og sett bilder av din nydelige sønn. For en nyyydelig gutt. Syns du er så flink til å fortelle alt du savner ved han, jeg forstår at sorgen er så enorm. Jeg vil bare gi deg en trøstende klem. Hilsen Anne
SvarSlettSitter her igjen med tårer trillende ned over kinnene mine <3 Jeg tenker på dere hver dag og er innom her og gråter (nesten) hver dag. Heldivis er det også gledestårer noen ganger. Jeg skulle gjort hva som helst for å hjelpe deg opp av kjelleren, men dessverre kan jeg bare si at jeg tenker på deg <3 og at jeg i tankene mine har Jesper med meg hver dag, jeg skal være en av de som aldri glemmer han <3
SvarSlettStor stor klem til deg Gøril!
SvarSlettSelv om kjellerturene må være fryktelig tunge og triste, så er det vel sunt å få kjenne på de følelsene også. Det at du er så ærlig som du er, er nok mye bedre enn å bagatellisere og bare tvangsfokusere på alt som er positivt hele tiden. Da får man seg nok like kjapt en smell. Tenk, det at du lar deg ta den kjellerturen, men kan se at andre planer utover dagen kan løfte deg litt ut av situasjonen igjen, det viser enorm styrke og fremgang. Trøsteklemmer til deg!
SvarSlettGøril, jeg er bare innom med en klem til deg! Jeg er akkurat der du er nå jeg også. I morgen er det 2 år siden Even forlot oss og det er tyngre nå enn for 1 år siden, merkelig....
SvarSlettVakre vakre Jesper... skjønner godt at du savner han, dette er umenneskelig! Mammaer og pappaer skulle ikke behøve å oppleve sånt.
Klem
Er ofte innom bloggen , men legger ikke så ofte igjen en hilsen. Tenker masse på Jesper din og dere, spesielt i disse tider
SvarSlettKlem fra Martine