torsdag 13. januar 2011

Menneskers psyke.

I gårkveld, satt jeg å kjedet meg, og begynte å se på de mange bloggene som ligger på topplisten. Såkalte rosabloggere kan man vel kalle så mange av de, der hverdagen er bare nydelig hver dag, og mote og skjønnhet er det viktigste. Det hender jeg ser i disse bloggene, for det pirrer nysgjerrigheten min, også hvor forskjellige man er som mennesker. Hva som er viktig for noen, er overhodet ikke viktig for andre.

Men, da jeg satt på en av disse bloggene i går, kom jeg over en som ikke var noe rosa i det heletatt, rett og slett grå, nesten svart. En blogg som vekket noe i meg, og jeg leste i flere timer. Gjennom denne bloggen fant jeg flere lignende, og jeg ble satt ut. Det er så mange mennesker der ute, som har det vondt.
Det var en nydelig blogg på mange måter, hun skrev så vakkert og jeg ble grepet over hvor flink hun var med ord, og man kunne kjenne smerten hun bar på i kroppen ved å lese, ved å se bildene.

En ordentlig blogg, i mine øyne, da disse rosabloggerne ikke fenger meg på en slik måte overhodet.

Hun skrev om psykiske lidelser, da hun selv var svært syk. Det kunne man også lett se på bildene.
Jeg følte meg med ett så frisk, selv om jeg også sliter med angst jeg også.
Jeg har mistet min sønn, men hun hadde mistet seg selv, og samtidig var her.. Hun levde og samtidig ikke.
Hun var ikke hel, på ingen måter.
Det var brikker i hennes puslespill som enda ikke hadde blitt lagt, som ikke engang fantes enda.
Verden var for henne grå, mørkegrå, og hvert skritt fremover en viktig seier. Hver dag hun våknet, var en seier, for livet var så vondt å leve, men hun ville jo ikke dø.
Hun hadde håp, og ville, men noe holdt henne igjen.
Hun hadde allikevel humor, og jeg kunne le av mye hun skrev. Selv om det var så trist, og beveget meg.

Skulle så gjerne hjulpet, de mange sjeler der ute, som sliter så kraftig.
Det er så mange, sikkert mange av disse rosabloggerne også, som gjemmer seg bak en fasade som ikke er riktig.
Men denne jenta, hun gjemte seg ikke, og hun sa det slik det var. Med de vakreste ord, selv så ufattelig trist de var, så skrev hun så godt, at jeg ble rørt langt inn i hjerteroten min.

Jeg tør ikke legge ut link, er redd jeg skal gjøre noe hun ikke vil. Ikke sikkert hun vil at alle skal se, lese og vite om henne. Hun lå på ingen måte på noen toppliste, men jeg fant henne tilfeldig allikevel. Kanskje noen adre gjør det samme, og leser hva hun skriver.

Menneskers psykiske helse burde vært mer i lyset enn det er. De burde få komme frem, fortelle hvordan de ser verden, vi bruker nok helt andre briller, men deres oppfatning er jo ikke feil. For hvem ser vel verden rett? Hvem vet egentlig hvordan verden skal bli sett? Er den rosa, eller grå, eller noe midt i mellom?

Dette er noe som opptar meg mye, menneskers psyke, kanskje fordi jeg kjenner meg igjen i mye, for jeg er jo heller ikke frisk, jeg sliter mye fordi jeg mistet Jesper, og synes det er vanskelig å leve på riktig måte uten han. Uten at han blir inkludert.
Men vi har vel alle ting vi sliter med.

Har du noe som opptar deg? Som fenger deg litt ekstra?

For meg er det sykdommer, enten fysiske eller psykiske. Jeg kan kjenne meg igjen på begge. Jespers sykdom, den fysiske, og min egen, den psykiske. Jeg må lese når jeg kommer over slike ting. Det er kanskje ikke alltid så lurt, men jeg må.
Jeg er ikke så opptatt av mote, interiør, mye mer opptatt av å finne glede, finne håpet, finne styrke. Det er det som betyr noe for meg. Skjønnhet er så mye, langt fra alt trenger å være vakkert å se på, for skjønnhet kan også være når et menneske rekker frem hånden sin, tar i mot hjelp, gir en klem. Er der. Trygghet. Stabilitet. Støtte. Nærhet. Forstålse.

Hva er skjønnhet for deg?

I det tankefulle hjørnet i dag.

16 kommentarer:

  1. Hei =).

    Jeg har lenge fulgt med på bloggen din, og er utrolig imponert over hvordan du kommer deg videre. Veldig bra skrevet, og det gjør virkelig inntrykk.
    Jeg sliter selv med min psykiske helse, og skulle så gjerne lest den bloggen du henviser til. Kan jeg spørre deg om å få navnet på bloggen? Du kan i såfall sende den på mail til meg på vesla1@hotmail.com.
    Stå på videre Gøril, jeg vil fortsette å følge deg.

    Hilsen
    Kari Anne

    SvarSlett
  2. Du skriver så utrolig bra, Gøril...
    Jeg husker jeg lå meget alvorlig syk på sykehus for noen år siden. Det begynte å bli vår. På radioen intervjuet de mennesker. Hva er Lykke? Og svarene var bl.a. :
    - ta en utepils
    - være ute med kjæresten
    - se på jentene i litt mindre klær
    - shoppe
    - reise på ferie
    - sole seg
    - vinne i lotto
    Jeg ventet og ventet på det jeg syntes måtte være Lykke, men det var det ingen som nevnte. Jeg ventet på at de skulle si:
    - God helse!

    Nå var det skjønnhet du spurte om, så jeg spora litt av med ordet lykke isteden jeg da ;)

    Ha en fin dag og klem fra meg til deg ♥

    SvarSlett
  3. var det Surferosa?

    SvarSlett
  4. Kjære kjære Gøril. Tusen takk for at jeg fikk være din hjerteskatt. Det er en skatt for meg. De beste klemmer til deg og din vesle familie fra meg <3

    SvarSlett
  5. Jeg har noen fastblogger som jeg følger. Din er en av dem =0).Har også noen som sliter psykisk, som jeg følger.Det som er felles for de er at det gir meg noe å lese dem, de fenger meg på mange måter.Ja kan vel nesten si at jeg føler jeg lærer noe av de. Tror de på mange måter kan gjøre meg til et bedre medmenneske.Dessuten ser jeg hvor heldig jeg selv er som er frisk og har en fin familie rundt meg.
    Skjønnhet er et vidt begrep for meg, det favner så vidt vanskelig å finne de rette orden.
    Hilsen Wenche

    SvarSlett
  6. Nydelig sønn og datter du har. Dette var en gripende blogg.. Sender deg mange gode og varme tanker <3

    SvarSlett
  7. Hei Gøril!
    Din smerte er mere enn jeg kan begripe - jeg kan bare forestille meg hvordan det er å miste ett barn. Selv er jeg så heldig å ha tre av dem, og den store skrekken i livet er om noe skulle skje med dem. Jeg beundrer deg for ditt mot og din styrke, og for at du så nakent deler dette med oss. TAKK!
    Den bloggen du henviser til er det min kjære bonusdatter som skriver - og hun er virkelig et unikum. Jeg skatter henne lik mine barn, og hun er som dem min hjertefryd. Vi ble kjent da hun kom til posten jeg var innlagt på, så som du sikkert skjønner har jeg selv vært veldig psyk. Jeg var innlagt i 2 år, og det var en kamp uten sidestykke å skulle karre seg tilbake til et levelig liv - det gikk, men det kan fremdeles holde hardt. Jeg har ikke hatt noe godt liv, men har lagt ned desto mer investering i mine barns liv. Målet mitt har hele tiden vært å være trygg, tilgjengelig og tålmodig (min tre T`r), og å være en uutømmelig kilde av kjærlighet til dem. Dette har jeg klart,og det er vel så langt det jeg er mest stolt av at jeg har uttrettet i livet mitt.
    Du må være en utrolig sterk kvinne Gøril - og som kvinne er jeg veldig stolt av deg. Jeg skjønner at livet kan være tøft, og at du sliter med å skulle gå videre uten din sønn, men jeg er 100 % sikker på at du gav, og gjorde alt som stod i din makt for at han fikk ett godt liv så lenge dere fysisk hadde han tilstede i livet dere.

    Skjønnhet for meg: opprikitg interesse hos et menneske, tindrende barneøyne, tillit, hjerterom, empati, fordomsfrihet, framsnakking, havet....osv. jeg kunne ha ramset opp så mye mere, men dette får holde:)

    Jeg ønsker deg alt godt videre Gøril:)

    Klem fra Bodil.

    SvarSlett
  8. Nok et fantastisk skrevet innlegg fra deg Gøril!
    Disse rosabloggerne er litt facinerende - for jeg klarer ikke for alt i livet å sette meg inn i deres situasjon. Egentlig helt greit, for jeg syns familie, venner og kos er mye viktigere enn utseende og dyre klær.
    Men alle må jo få skrive om hva de vil, og de får jo vannvittig mange lesere på bloggene sine.
    Skjønnhet for meg er sønnen min når han kommer & gir meg en klem og sier at han er gald i meg. Noe vakrere vesen enn det fins ikke for meg!

    Så fint du skriver om den andre bloggen også, psykisk helse er noe som kanskje er litt hysjet ned her i Norge, men det betyr ikke at det ikke er et problem. Så flott at noen skriver det akkurat som det er - det kan vi nok alle lære noe av!

    Stor klem fra størstepia

    SvarSlett
  9. Blogger som vekker interessen min er feks din blogg;-) Har jo "følgt" deg siden dib dagene.hehe..Ellers så vekker bloggere som skriver om livet, sykdommer hos seg selv eller eller barna/ektefellene ect) interessen i meg.Ikke slike mote-design-fjortisblogger (rosablogger).

    Håper du får en fortsatt fin kveld, og dama har sikkert ikke noe imot at du legger ut en link for man skriver jo en blogg for at den skal leses?
    Har anbefalt din blogg for folk (hvis det er greit for deg:-) )

    SvarSlett
  10. Hun som jeg prater om i dette innlegget har selv kommentert her, så det er bare å trykke på navnet hennes, så kommer deres inn i hennes verden.

    Dere skjønner sikkert hvilken kommentar det er :)

    SvarSlett
  11. Ingeborg imponerer mange med sine kriger og kamper, og beskriver dem for oss gjennom uerstattelige ord og bilder.

    Ellers synes jeg bloggen din var sterk. Du har en sterk historie, og jeg må innrømme det kom mange tårer gjennom bloggen din.
    <3

    SvarSlett
  12. Har fulgt Ingeborgs kamp en stund, og nå har jeg lest meg litt opp på din også, og selv om deres kamper er uten sammenligning er dere utrolig dyktige begge to... Dyktige til å gripe oss lesere og la oss ta del i deres kamp...
    Sitter igjen, etter å ha lest bloggen din, at jeg har så uendelig mye å være takknemlig for! En viktig tankevekker i en slitsom og travel hverdag :)

    Har grått meg gjennom mange av innleggene dine, og er så glad for at jeg har 3 "friske" (sammenlignet med Jesper er de i alle fall det) barn. Vi har vært i nærheten av å miste størstemann ved flere anledninger, men det har heldigvis gått bra, derfor er det ikke vanskelig sette seg litt inn i dine følelser...

    Stor klem og en riktig god helg!

    SvarSlett
  13. Veldig bra skrevet...og da er det kanskje ikke veldig overraskende at du er en av de nominerte i Årets mest velskrevne mammablogg!
    http://www.foreldremanualen.no/2011/01/mammablogg-awards-2010-avstemming/

    SvarSlett
  14. Gratulerer med nominasjon! Stemmer definitivt på deg, du skriver så godt!

    SvarSlett
  15. tusen takk for mange svar her. Må innrømme at jeg nesten var nervøs for å skrive om dette temaet, føler det er så viktig, samtidig som det ligger bak masse annet, og ikke kommer frem i lyset.

    Tusen takk .

    SvarSlett
  16. Helt enig, det er så mange bloggere der ute, der alt er bare rosenrødt. Alt er så vakkert og det ser alltid strøkent ut i huset deres. Noen og enhver kan få angst av mindre. Det er godt når man kan lese om de som har litt mer perspektiv i livet sitt! Du har forøvrig min stemme! :-) Følger deg videre!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)