torsdag 6. januar 2011

Nærmer seg..

Snart, jeg kjenner det allerede nå, det sitter i kroppen. Kommer som kvalmebøyger av og til, og jeg blir helt svett og varm på en ekkel måte i kroppen. For snart er det ett år siden Jesper begynte på sin endeløse hvile.
Jeg kjenner det, det er nære.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre den dagen. Jeg kjenner allerede nå at det blir tøft. Det kommer til å bli mange vonde minner.
Jeg husker alt så inderlig godt. Dagene på sykehuset, der han lå, med over 42 i temp, så forferdelig varm. Svetten rant, og mammaen gjorde sitt beste for å lindre med kalde kluter.
Jesper sov, hele tiden. Ikke et host, ikke et pip. Øynene lukket hele tiden.
Vet ikke om han kjente den kalde kluten som skulle hjelpe, hånden min som holdt hans. Ord som ble hvisket i øret hans "dette går bra, Jesper".
Han var kanskje død før han faktisk døde. Kroppen virket slik, bare hjertet slo, men det virket som Jesper hadde dratt for lenge siden.
Tårer som dryppet ned på ansiktet hans, og sorgen som allerede hadde tatt plass i kroppen min. Jeg skjønte at han aldri skulle våkne igjen. Og jeg lurte på hvordan livet skulle bli. Det var et hav av vanskelige følelser og jeg rett og slett gråt så jeg hylte der inne på rommet. Fy faen, så mye elendighet.

Sykepleiere som kom inn, lurte på hva de kunne gjøre for oss. Alle visste Jesper skulle dø. Alle prøver var elendige, og han tok ikke til seg verken mat eller medisiner. Leger kom inn. Så på oss, alvorlige blikk møtte store tårevåte øyne.
"hvordan går det med dere?". Et spørsmål som da føltes bare dumt. Alle skjønner vel at det går helt forferdelig når man står og venter på at barnet sitt skal dø.
Jeg skjønner allikevel at det var omtanke bak spørsmålet, for hva sier man egentlig? Finnes det noe man kan si som hjelper? For det eneste man vil, er at det skal gå bra, og når man vet det ikke skjer, da finnes ingen trøstende ord.

Og alle disse vonde følelsene, de kommer tilbake.
Ute er det snø, slik som i fjor. Kaldt, som i fjor. Det er enda flere dager til selve dagen, 28.jan, men jeg antar det vil være snø og kaldt da også.
Jeg skulle ønske noen kunne fortelle meg at det går bra, at det går bedre enn jeg frykter. Kanskje er det selve tanken på at dagen skal være så trasig, som er det mest grufulle? Eller kanskje det blir akkurat slik jeg har forespeilet det, tungt, vanskelig og trist.

Jeg kjenner jeg tenker mye på dette nå. Vil bare det skal bli februar, bare få akkurat den  dagen overstått.

Synes bildet over her er så vakkert. Kanskje ikke så vakkert for de som ikke kjenner historien bak. Og ikke er historien så veldig spesiell heller, men en sovende gutt, fra barnehagen, sammen med pappaen sin. Kjærkomment, uvanlig for oss, og dypt savnet.

Vi bærer deg alltid i hjertene våre Jespergutten vår, og tenker på deg hele tiden.

20 kommentarer:

  1. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg... Syns det er saa ufattelig trist jeg ogsaa her jeg sitter med taarevaate öyne...
    Kan jo ikke fatte hvor töft det maa vaere.
    Men det er lov aa vaere trist og det jo helt spesielt med alt man gaar gjennom for förste gang uten et barn...
    Haaper dere kommer dere gjennom disse töffe dagene og at dere finner fine lyspunkter i Tildusen.
    Stor klem fra Heidi.

    SvarSlett
  2. Kjære kjære deg. Vet liksom ikke hva jeg skal skrive, bortsett fra at jeg tenker på deg og bare så vidt kan ane hvor grusomt det må være å miste et barn.
    Du kommer deg gjennom januar. Og tida går. Klem fra meg.

    SvarSlett
  3. Kjære Gøril..
    Jeg skulle så gjerne ha sagt: det går bra.. jeg skulle så gjerne ha sagt: det går sikkert mye bedre enn du tror...jeg skulle så gjerne ha sagt: ikke tenk så mye på den dagen..

    Men jeg vet at det går ikke å si sånn. Dagen må du gjennom, og bare du vet hvordan den blir, både før, på dagen og etter. Men å ønske at du tross alt kan få en liten god opplevelse av dagen, det gjør jeg, av hele mitt hjerte ♥

    Mange klemmer fra en mamma og mormor

    SvarSlett
  4. Huff. Husker den dagen som det var i går. Var hjemme med Elias (husker ikke helt hvorfor han ikke var i bhg)og blar opp bloggen din og der ser jeg overskrifta..*grøsse*
    Kan ikke forestille meg hva dere går igjennom.

    Skal tenne et lys for fine Jesper den dagen <3

    Klem

    SvarSlett
  5. Jeg som flere her blir litt ordløs, jeg sender deg gode varme klemmer! Det er så ufattelig å forstå hvordan det er.

    Tenker på deg, klem Jorid

    SvarSlett
  6. Kjære Gøril,
    den 28. januar skal jeg tenne 4 lys som skal stå og brenne. Et for deg, et for Tilde, et for mannen din og et for Jesper. Og all styrke, mot og varme jeg har skal jeg sende nordover til dere.
    Varme klemmer fra hovedstaden

    SvarSlett
  7. Jeg har vært igjennom både fødselsdag og dødsdag to ganger, det blir de tredje i år. Og jeg har gruet meg et par måneder før...mye likt som det du beskriver; kvalm, svetting, panikk og så er jeg sur og hissig. Så gruer jeg meg noe veldig, verst er det de dagene før selve dagen. Men så når dagen er der så har den jo selvfølgelig vært trist men samtidig fin også. Vi har markert de to dagene, laget god middag og snakket litt ekstra om han som er borte. Nå tenner vi ofte lys og snakker mye om han til vanlig men på disse dagene blir det litt ekstra. Så på en måte er disse dagene litt gode også for da har man liksom lov til å grine og ha det jævlig også.
    Klem!

    SvarSlett
  8. Du skriver så vakkert, selv om du har mistet din dyrebare skatt. Du er så flink til å sette ord på følelsene dine. Jeg har lest bloggen din en stund og jeg vet hvordan du har det. Mistet selv min lille Helt (4år) i mars 2010 i kreft. Livet vil aldri bli det samme igjen. Urettferdig. Jeg har det ofte slik at de dagene jeg gruer meg mest til (jul, bursdag osv), går "bedre" enn forventet, fordi jeg er "forberedt" på dem, mens de "vanlige" dagene ofte kan være vonde og tunge. Du er heldig som har lille jenta de, virker som om hun er en aktiv lita jente som gir dere mye positivitet oppi all sorgen også. Det er godt å ta med seg.

    Gode tanker videre til deg!

    SvarSlett
  9. Tenker uendelig mye på deg og dere Gøril.... Jeg og Martine tente lys for Jesper i fjor, og vil gjøre det samme i år... Godeste gutten som satte så store spor i meg...

    Gode klemmer fra Lillebille i maiklubben....

    SvarSlett
  10. Tusen takk for gode ord, det varmer så veldig skal dere vite. Det er godt å vite at man ikke er helt alene, at jeg kan dele det aller meste med dere og få gode cyberklemmer og gode tanker. Det betyr mye.

    Kjære deg anonym, som mistet din lille helt i kreft. Jeg føler så inderlig med deg, send meg gjerne en mail, så kan vi mailes litt? Av og til er det veldig godt å snakke med noen som har vært der, og er der. Gode klemmer til deg.

    Monica: "godt" å høre at du skjønner du også. Unner jo ingen å skjønne hva dette dreier seg om, men du skjønner hva jeg mener. En god klem til deg også.

    SvarSlett
  11. Vet ikke helt hva jeg skal si, men ville bare gi deg en klem.....Jeg gråter med deg i mange av innleggene dine, men din og deres sorg kan nok ingen forstå

    SvarSlett
  12. vet heller ikke hva jeg skal si. Har selv vært gjennom noe veldig vondt. å den datoen hvert år er vond og tankefull. min gutt var klinisk død og vi forberedte oss på at d ville gå ille. Han lever idag. og jeg takker hver eneste dag for d. Den smerten jeg kjenner etter de dagene i uvisshet. kan ikke forstå hvor vondt du har d som virkelig mistet din lille prins.
    Jeg blir ofte tatt av frykten.. "tenk hvis"... vonde tanker. skal tenke på deg denne tiden og håper du står sterk og kommer deg gjennom disse utrolig vonde dagene, ukene, månedene. Bruk den tiden du trenger. ingen kan si noe som vil trøste. men vi kan vise omtanke og trøste.

    <3

    SvarSlett
  13. Jeg har rett og slett ikke ord. Jeg blir bare trist med deg.
    Så, derfor sender jeg bare over en god og varm klem jeg <3

    SvarSlett
  14. Det er så vondt å lese at du har så mange tunge dager nå Gøril. Skulle ønske du bodde litt nærmere så jeg kunne vise mer hvor mye jeg bryr meg... Tenker iallefall på deg og 28. januar blir husket her og vi skal tenne lys for tapreste Jesper.

    Det er så nydelig det bildet av Jesper og Pappa:)

    Mange klemmer fra Åse

    SvarSlett
  15. Tårene triller nå!
    Verden er så ufattelig urettferdig innimellom!
    Tenker masse på dere, og skal tenne et lys for Jesper når dagen er der!

    Han er så vannvittig nydelig!

    Klem

    SvarSlett
  16. KJære deg Gøril....
    Jeg vet så altfor godt hvordan du har det! Januar er en vond mnd for oss også, og jeg kjenner på alle følelsene du må sitte med nå.
    Det er ikke sånn det skal være, man skulle ikke behøve å vite om alle disse følelsene.... Det er urettferdig, rett og slett!

    Gode tanker og klemmer til deg og dine...

    SvarSlett
  17. Som du sier, så er det liksom ingen ting man kan si for å gjøre det bedre. Ord blir fattige i sånne sammenhenger :( Men mange gode tanker sendes ihvertfall deres vei!!
    Stor klem

    SvarSlett
  18. Hei, Gøril.

    Uendelig vakkert bilde av Jesper og pappaen. Jeg skjønner godt at det er et vakkert minne. Tenker på dere. Klem fra Marit.

    SvarSlett
  19. Tårene mine tar med seg en bitteliten flik av smerten din kjære Gøril.

    SvarSlett
  20. Ett vakkert bilde av ett vakkert barn! <3

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)