lørdag 22. januar 2011

sykdom

Jeg har kommet meg opp av kjelleren igjen, vært ned en tur, opp igjen, tuslet ned, og løpt opp. Mange ganger.
Sånn går vel dagene.
Grunnen for at jeg ikke har skrevet noe har ikke vært at kjellertrappa har hatt vanskelige skritt for meg å ta, de kunne jeg godt å ha skrevet om. Er vel ganske sikker på at de fleste begynner å bli lei mine depresive innlegg, så av og til er jeg flink å holder det inni meg.
De fleste gangene deler jeg, fordi det gir meg så mye tilbake, men samtidig så må jeg prøve å ikke utlvere meg hver dag, hele tiden. Selv om tankene mine på langt nær er hemmelige, de er stort sett de samme.

Men grunnen for manglende innlegg er at vi har vært så heldige å fått besøk av omgangssyken.
 Vi fikk egentlig besøk av den sist helg, da var det kun lillesnuppa som fikk det ærefulle besøket av herr spy.
Og jeg priset meg dypt lykkelig for at jeg ikke ble smittet, da.

Men så kom mannen hjem fra jobb for et par dager siden. Han var grå i ansiktet, og gikk med bøyd rygg. Han sa noe om at han følte seg uggen, før han sprang mot badet. Skaden var skjedd, og brølene jeg hørte fra badet kunne ikke misforståes. Her var herr spy på besøk, igjen.

Jeg fikk fullstendig panikk, ikke for at han var syk, men tanken på å få dette svineriet selv. Jeg er jo mest redd for meg selv må vite, her var det ingen snill og omsorgsfull konemor som passet på sin syke mann, nei. Han fikk klare seg selv.
Med streng beskjed om å sprite håndtak på dører, seg selv selvfølgelig, og alt han hadde tatt i, og ikke puste på meg (ikke se på meg heller), trodde jeg det skulle gå bra.
Jeg sov på et annet rom den natten, og følte meg tryggere på at sykdommen ikke ville finne meg.
Jeg ble helt nazi på spritingen, og tenkte at det kunne ikke være rettferdig om omgangssyken kom min vei nå, jeg hadde jo spritet alt, og alle. Sykdommen måtte jo dø.

Så feil kan man da ta. Fredag kom og hilste fint til  meg med spying og kvalme og alt det innebærer når herr spy kommer på besøk. Herlig. Jeg var i grunn ikke helt klar for dette.
I dag har jeg vært sengeliggende hele dagen. Enten i sengen, eller på sofaen. Tør nesten ikke røre meg, for det fører jo til at kroppen kommer til å miste samarbeidet helt med tankene mine "ikke spy, ikke spy".
Så lenge tankene bestemmer, føler jeg at jeg har overtaket og dermed ikke kaster opp. Men tankene taper ofte mot kroppen, dessverre.
Jeg prøver så godt jeg kan å ligge urørlig, ikke spise og ikke drikke, ikke snakke og ikke puste.

Tilde derimot, respekterer dette fint lite. Hun hopper på meg, tramper på meg, drar meg i håret. Roper at jeg må stå opp. Kommer med alskens mat jeg skal spise, og sier "mamma, kaste opp" og deretter "så så", mens hun slår meg på magen. Jeg tror hun tenker at hun stryker og er snill. Det føles bare ikke helt sånn.

Omgangssyke er noe svineri, og jeg håper at dere andre holder dere friske. Nå som Tilde sover, skal jeg i allefall fortsette planen om å ligge helt urørlig og konsentrere meg om å ikke spy, bare puste rooooolig.

God bedring til meg selv, og alle andre som har herr spy på besøk.

8 kommentarer:

  1. Fysja!!!! Omgangssyke altså.... gi meg snørr og tette luftveier any day; omgangssyke er det verste!
    All sympati og godbedringtanker som finnes sendes hvertfall fra Oslo til trøndelagen!

    SvarSlett
  2. God god bedring kjære du, godt det går over iallefall. Men det er noe svineri ja:)

    Så bare en liten ting; vi blir ikke lei av å lese, selv om det skal være mange triste innlegg. Men uansett må du skrive for din del, ikke for vår. At mange tenker på deg hjelper jo egentlig ikke. Samtidig kan det være fint, både for de som tenker og for den som tenkes på. Jeg tror mange her virkelig har dype ønsker om å være til hjelp. Fordi det du opplever er det vi er så redde for, det alle mammaer har som dypeste frykt. Da er det også enkelt å forstå at sorgen må bringe deg dypt i kjelleren, igjen og igjen. Håper bare du etterhvert kan føle at det blir kortere både ned og opp.

    Jeg tenker mye på deg.
    Og heier...ikke bare når det gjelder den mest velskrevne bloggen:) men òg sånn på ordentlig!

    Klem- og god bedring.

    SvarSlett
  3. Å gud dette vekker minner! grusomme minner. Husker Elias fikk det og 2 dager etterpå fikk jeg deg. Tenkte som så at "jaja, bra samboeren er frisk da så han kan ta seg av Elias", men neeeeida.Fikk det han å. Husker jeg og han lå på gulvet og var så nærme døden som vi noen gang har vært og Elias hoppet og klatrer oppå oss..*grøss* ALDRI mer!

    God bedring til hele gjengen:-)

    SvarSlett
  4. God bedring :-)
    Husk at nå går det bare oppover!

    Klem, Trine

    SvarSlett
  5. Æsj da...
    Jeg kunne ikke vært mer enig!!
    Jeg H A T E R å kaste opp, tror det er noe av det værste jeg vet!!
    Så når mannen får det reagerer jeg helt likt som deg. Ber han holde seg langt unna og forviser ham inn på gjesterommet...
    Spriten regjerer her i huset og den brukes på alt og alle!!

    Håper formen tar seg opp og at morgendagen blir litt bedre!

    God bedringsklem fra størstepia

    SvarSlett
  6. Jeg sliter med halsbetennelse akkurat nå, og selv om omgangssyken er det verste jeg vet, er denne halsbetennelsen en av mine verste fiender!

    Da jeg var liten lå begge foreldrene mine også med omgangssyken, og jeg forsto til slutt at det ikke var vits å få dem til å leke med meg. Så jeg la meg fint under et bord(på en sånn planke som gikk på langs), med teppe og pute.

    Jeg håper allikevel at du snart blir frisk, og at du ikke føler du ikke kan skrive det du vil på din egen blogg. Det er vi som bestemmer om vi vil lese eller ikke, og som jeg ser over er ikke jeg den eneste som ikke har noe imot det!

    God bedring!
    Klem fra Ena

    SvarSlett
  7. Takk :)

    Heldigvis litt bedre i dag, og har mer energi, selv om man merker på kroppen at den ikke er som den skal.

    Halsbetennelse er også ganske hat ja Ena, helt enig.
    Egentlig er det det man har, akkurat der og da, som er verst. Uansett hva det er.

    SvarSlett
  8. Uffda! Høres ikke bra ut! God bedring! Får håpe det går over fort! :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)