I dag er jeg litt lei meg. Tenker så mye på han. Og lurer på hva han gjør. Mest sannsynlig gjør han ingenting. Jeg vet ikke hva jeg tror på etter døden, jeg synes det er vanskelig å tro at alt er over, men samtidig så tenker jeg at det er jo det det er, alt er over.
Det er derfor jeg får litt angst også, fordi da føler jeg at livet til Jesper var litt forgjeves. Levde han dette intense livet for at det skulle bare bli helt svart etterpå?
Han fortjener å få et godt liv, etter dette livet. Men jeg tror ikke på noen himmel. Jeg tror på mennesker, og at livet vi har her og nå, det må vi leve til det fulle, fordi vi får det ikke tilbake.
Men nå, nå vil jeg tro at det er noe mer. For Jesper sin del, for min del som er igjen uten han.
Tilde raser rundt på gulvet i full fart nå, har funnet seg en smokk så jeg tror livet hennes er mer enn godt akkurat nå. Kjærestemannen er der for henne, for jeg føler at jeg ikke orker i dag.
Jeg har ikke energi, og jeg er bare lei meg.
Helgen har vært så veldig fin. Vi har vært hos mennesker som betyr så mye for oss, som gir oss glede og latter, og vi føler oss så hjemme hos de. Og tankene om Jesper ble litt langt til side, selv om vi snakket om han også, og selv om han alltid er med meg i tankeland på så mange måter, så fikk jeg ei veldig god helg. Virkelig god helg. Jeg var oppriktig glad.
Det var jo også morsdag i helgen. Jeg har aldri vært noe stor forkjemper for denne dagen, så det ble ikke så tøft som det kunne blitt om denne dagen hadde vært spesiell for meg. Men jeg fikk jo en gave med et kort det stod "Til mamma, Fra Jesper og Tilde".
Det ble tøft. For Jesper er jo ikke her, selv om kjærestemannen min sa at jeg alltid vil være mammaen hans, så det måtte jo være fra han også.
Det er jo sant det, men det var tøft å ikke kunne snusekose han og si tusen takk for gaven.
Jeg er veldig glad for en så fin helg, så den tar jeg med meg videre.
Jeg har heldigvis lagt planer for resten av denne dagen også, så jeg skal forhåpentligvis få lov å kjenne på andre ting enn sorg og savn i dag også.
Jeg synes at det er det eneste som hjelper meg videre, det er å gjøre ting, være sammen med andre mennesker som er viktige for meg. Da går livet videre. For da føler jeg at verden ikke står stille.
Ja, noen tanker på en mandag...
Ingen er her forgjeves. Jesper har satt sine spor i mange kjente og ukjente hjerte og det ville jeg nok ikke kaldt å være her forgjeves:)
SvarSlettJeg trodde heller aldri på noe liv etter døden før etter pappa døde. Tror ønsket etter at han ikke kunne være borte for alltid var der så jeg har opparbeidet meg litt tro eller hva jeg skal kalle det:) Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn det vi vet og en sjel kan ikke bare forsvinne kan den vel? Det er jo en slags energi. Nei dette kan jeg pønske på og diskutere i en hel evighet:)
Håper mandagen blir litt bedre utover dagen.
Klem
Kjære vennen!
SvarSlettSå glad jeg bliir for å høre at du har hatt en fin helg! Synes det var fint at morsdagsgaven var fra Jesper også, jeg, selv om jeg skjønner at det var tøft å lese det kortet.
Men så ble det en liten blåmandag i dag...
Og sånn vil det være. Gode og mindre gode dager vil avløse hverandre. Gode og mindre gode stunder vil komme om hverandre hver eneste dag.
Jeg ville egentlig bare si en ting; selv om døden skulle være endelig, selv om døden er slutten på et liv, så levde ikke Jesper forgjeves! Tenk på alt han lærte dere! Tenk på alt han ga dere! Tenk på alt han viste alle oss som fikk bli kjent med ham, enten over nett eller i virkeligheten, ingen som ble kjent med Jesper forble uberørt av ham, vennen, og det han lærte oss om styrke, tapperhet og kjærlighet vil alle ta med oss videre i livet, og det gjør oss til bedre mennesker, bedre mot andre mennesker. Hvis ikke det er verdens beste gave gitt av Jesper til menneskeheten så vet ikke jeg!? Med sitt liv har Jesper bidratt til å gjøre litt av verden til et litt bedre sted. Og det er ikke mange forunt...
Jeg har også en liten kjempe i hjertet, og selv så meningsløst det er at hun måtte være så syk og dø så tidlig, så levde heller ikke hun forgjeves. Når ting først ble som de ble, så gir det mening til hennes liv at hun har gjort meg og andre til bedre mennesker, jeg gir av det hun lærte meg til andre hver eneste dag, og det er det mening i.
Glad i deg, vennen! Mange klemmer
Det er ikke lett dette med døden.
SvarSlettJeg har alltid vært av den oppfatning at det ikke er noe liv etter døden. All logikk tilsier at når vi er døde, så er vi døde... Derfor har også døden alltid vært veldig skremmende for meg. Så absolutt. Intet. Man eksisterer ikke mer..jeg får nesten angst av å tenke på det. Derfor unngår jeg å komme innpå tanker om døden.
Jeg har ofte tenkt at jeg skulle ønske jeg var troende, som trodde på et liv etter døden, på himmelen, på noe godt som ventet på den andre siden. Hvor godt det må være å ha den overbevisningen, og vite at ens nærmeste som har gått bort er på et bedre sted.
Og jeg tenker at for Jesper så velger jeg å være troende. Det MÅ finnes et godt sted for små, uskyldige, tapre mennesker som han. Og på dette gode gode stedet er Jesper nå....
Fint at ddu har hatt en fin helg. Det hjelper en litt videre i det som er så vondt og vanskelig. Fint å ha noen som bryr seg og hjelper når ting er tunge.
SvarSlettJesper har nok ikke levd " forgjeves ". Han har nok lært mange veldig mye, selv om livet ble så kort. Tenk så heldig han var som fikk akkurat dere til foreldre. Dere gjorde alt dere kunne for han. Er sikker på at han følte seg trygg, elsket og ivaretatt på beste måte.Var nok derfor han ikke slapp taket før han var i pappas armer.
Håper dere får det litt bedre for hver dag. Tenke Tildemor gir mange fine stunder. Og Jesper vil for alltid være en del av dere.
Hilsen Wenche
Så bra at helgen din ble så fin..
SvarSlettHåper planene for resten av dagen gjør den fin og..
Mange klemmer Lilliemor
Så godt å høre at du hadde en fin helg! Selv om denne mandagen startet litt trått.
SvarSlettJeg tror det finnes ett bedre sted etter døden, ett sted hvor det ikke finns sykdom og smerte. Jeg tror også vi skal se våre kjære igjen. Har jo hørt om lyset, og at folk har sett sine kjære stå der. Det er for meg en god tanke...slik jeg sa jeg tror farfaren til Jesper gikk i forveien, enn så vondt det måtte være fori som ble igjen. Og når Jesper reiste så hadde han en som møtte han der. Jeg ser de for meg hånd i hånd. På bestefar fanget. Kast meg-bakover lek. Fryd og latter! Det er en godt tanke....
Alt godt til deg og dine!
Klem fra Inger K og David
Tenker på deg, Gøril, alt du står i nå.
SvarSlettDet er sagt så mye fint om livet og døden her...
Jeg har også mange tanker om det, men det er noen ganger så vanskelig å finne de riktige ordene.
Selv om jeg kjenner like mye tvil som tro, velger jeg gjerne troen på at jeg en dag vil møte Ive igjen...
Og for meg er hun min Lille Engel.
Men jeg vil selvfølgelig ikke prøve overbevise andre - tro er tro. Og håp.
For meg er tanken på noe mer etter livet, en tanke som gjør det lettere for meg å takle døden på.
Men tvilen og troen kan gå veldig om hverandre for meg, da er det godt å prøve å fokusere på alt Ive har betydd i livet og på alt det fantastisk gode hun har tilført, og på alt det hun for alltid vil bety for oss rundt...
Litt tanker om mine opplevelser rundt livet og døden.
Og så vil jeg bare få gi deg en god varm klem!
Jeg kom ganske tilfeldig innom bloggen din her i går kveld. Det er så godt og vondt å lese på samme tid.
SvarSlettNydelige barn du har! Og takk for at du deler med oss. Det kjennes godt å lese. Det er mye som er gjenkjennelig selv om min historie er ganske annerledes enn din.
Ønsker deg ro på de vonde dagene og ekte glede på de gode dagene. For det er alt jeg kan.
Jeg leste A-magasinet på fredag om etpar som mistet sønnen sin i krybbedød. De hadde en god måte å beskrive sorg på: sorgen er klumpete. Og det kjenner jeg igjen. Plutselig, uten forvarsel gjerne så slår det ned i hodet på meg, eller hjertet er det vel. Da kan det være godt å lese sånn som du skriver. Nydelig og tusen takk for at jeg fikk innblikk i livet ditt.
Maria