Jeg skjønner ikke hva som skjer i hodet mitt. Det er så mange tanker, og jeg rekker ikke tenke de ferdig engang. Jeg føler at alt er kaos, at jeg egentlig burde skjelve og riste, men jeg sitter her helt i ro.
Jeg tenker tusen forskjellige ting når det kommer til Jesper også. Noen dager gråter jeg, andre dager ikke. Men det er jo ikke sånn at tårer er målestokk i sorg, allikevel får jeg dårlig samvittighet de dagene jeg ikke gråter.
Jeg er så redd for å glemme han, så veldig redd for akkurat det. Jeg tror og kan vel si at jeg vet det ikke vil skje, for er det noen som er i hodet mitt 24 timer i døgnet, så er det han.
Det er ikke det at jeg ikke husker livet hans, jeg husker alt.
Men jeg husker ikke hvor myk huden hans var. Jeg klarer ikke kjenne hvor mykt håret hans var.
Jeg ser for meg smilet og lydene han lagde da han var lykkelig, men jeg er redd jeg ikke kan etterligne de slik de var. Jeg har ikke sjans til å gjenskape den herligheten.
Jeg er redd jeg glemmer hvordan jeg hadde han på fanget, det å kjenne han sitte i fanget er noe helt annet enn å se på bilder.
Jeg hadde han på en spesiell måte i fanget mitt, slik at han lå å hvilte i armkroken min mens jeg satt. Og jeg får ikke til å finne ut hvordan det var, uten at han er der. Jeg kan heller ikke øve med noen andre, for det var bare en Jesper, og han er ikke her mer :(
Jeg glemmer aldri Jesper, og jeg glemmer aldri det livet han levde.
Jeg er bare redd for å glemme de viktige ting jeg ikke kan gjenskape, ting jeg ikke kan finne om jeg ser aldri så mye på bilder eller film.
Hvordan luktet han? Han hadde jo så egen lukt, og han luktet bare Jesper.
Slik som alle barn lukter noe eget, de lukter seg.
Alle sansene jeg har, de lever bare der og da. Jeg kan ikke gjenskape sansene om jeg prøver engang. Jeg hører ikke den helt rette lyden før han lager den igjen, jeg kan ikke se alt som var, før jeg kan se han. Jeg kan ikke føle han lengre, for han er ikke her. Jeg kan ikke lukte en lukt som har forsvunnet, og livet smaker ikke like godt uten han, det er i allefall helt sikkert.
Hvordan skal jeg klare å finne dette igjen, for det er dette jeg vil få tilbake.
Alle gode minner lagres i hjertet, men tanken på å aldri mer få gitt han en klem igjen er uutholdelig. Den varme gode klemmen får jeg aldri gitt mer, og aldri følt på kroppen mer.
Og klemmer kan ikke lagres i hjerter, hoder eller noen steder. De finnes ikke mer, aldri mer Jesperklemmer, aldri mer den intense lykken av å ha han rolig på fanget mitt igjen.
Aldri.
Jeg skulle ønske jeg kunne trylle, jeg ønsker så inderlig å få tid med han igjen.
Jeg ønsker å se, høre, føle, smake, lukte.
Snusekose.
Hvordan kan jeg gjenskape dette, uten han, når det er han jeg søker, men ikke kan få?
Kjære fantastiske du.
SvarSlettHar lest det du har skrevet hver dag. Du skriver så utrolig godt. Skriver så levende. Tar meg inn i livet i ditt. Lar meg få føle litt på det du føler. Lar meg få tenke litt på det du tenker. Jeg fikk aldri truffet Jesper, og det er jeg så utrolig lei meg for. Men han har vært i hjerte mitt helt siden første bilde du sendte meg av han, det har jeg fortsatt. Jeg kan aldri forstå hva du har gått igjennom og går igjennom nå, men jeg tenker på deg og dere hver dag. Ønsker at dere får en god dag. Ønsker at dere kan tenke tilbake på de gode minnene. Ønsker at dere kan lage nye gode stunder og gode minner. Sender deg en stor klem!
Nå har jeg ikke ord:( Vet ikke hva jeg skal si:(
SvarSlettMen klarer ikke la være å kommentere, kanskje en klem er greit??
Stor klem fra meg:)
Kjære Gøril.
SvarSlettJeg skulle ønske det var en måte å lagre sansene på. Alle de lukter, kjærtegn og berøringer man aldri helt kan klare å huske akkurat hvordan var. Jeg skulle så gjerne ønske du hadde hatt Jesper hos deg fremdeles. Fineste, vakreste Jespergull.
Jeg leser bloggen din daglig, og er så glad for at du skriver så ærlig og rett frem. Det er godt å lese ordene dine, selv om det ofte er triste ord som legger seg tungt på hjertet. Jeg leser likevel, for jeg vil prøve å forstå hvordan dette er for deg. Jeg håper jeg aldri vil forstå helt ut. Jeg skriver håper, fordi jeg tror man aldri kan skjønne sånt uten å ha vært der selv... Men jeg prøver, og jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for å gjøre det lettere for deg.
Jeg tenker på deg, hver dag og hver time. Hjertet mitt gråter for tapreste lille Jesper som ikke lengre klarte kjempe imot...
Verdens største klem til verdens beste Gøril og Jespermamma.
Tror ikke du trenger bekymre deg for at noe skal bli glemt, for selv om du kanskje føler du ikke husker alle detaljene, kommer de fram når du minst venter det. Lyder, lukter og episoder kan gi deg glimt der du husker alle de små tingene. Bilder er vel det beste man har i hverdagen, men gradvis kommer nok situasjoner der du også får små påminnelser i tillegg.
SvarSlettVarme tanker til dere alle...
Kjære, fine vennen min. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si nå. Når jeg ser på bildene av Jesper, kan jeg nesten kjenne hvordan det føltes å forsiktig stryke ham over håret. Følelsen ligger i fingertuppene, og er der nesten, men bare nesten. Nesten er ikke nok, vennen min, og jeg forstår at det må være usigelig vondt at du aldri skal få ha ham på fanget ditt igjen, så nært og tett som det går an. Jeg skulle ønske jeg kunne skrudd tiden tilbake og gitt dere et hav av tid sammen. Du og Jesper, tett og nært, for evig og alltid.
SvarSlettVeldig glad i deg, vennen min.
Jeg skulle gitt alt, virkelig alt, bare for å få lov å holde han igjen, kjenne han puste og snusekose han.
SvarSlettDet er forferdelig vanskelig å vite at det aldri skal skje.
Kjære Gøril,
SvarSlettjeg leste disse ordene i dag, de kom i Poesiringen på mail fra en mamma som mistet sin unge voksne sønn i kreft for noen dager siden:
"Med sorgen lever kjærligheten videre, og den gir livet en dybde, der du nå kan hente hvile og kraft.
I virkeligheten kommer kjærligheten du har gitt gjennom lange år tilbake til deg i sorgen,
og gir deg den styrken du trenger for å makte livet."
Jeg tenkte på deg da jeg leste dem, og på hvor sårt du savner kjære Jesper. Kanskje de kan gi deg noe?
Åh, fineste Gøril. Det er så vondt, vondt at du ikke skal kunne få snusekose på Jesper mer, lukte, høre og kjenne på ham. Jeg kan 'føle' dine ord på kroppen, og skjønner så inderlig det savnet du har etter Jesper.
SvarSlettDe dyrebare stundene vil for alltid være bevart i hjertet ditt. Men jeg vet at det er vanskelig å finne trøst i det, når savnet etter ham kjennes så ufattelig sårt..
Alle mine varmeste tanker og klemmer sendes til deg og dine, Gøril.
Kjæreste Gøril
SvarSlettNoe av det vanskeligste å akseptere er det definitive med døden. Det kan i lang tid føles umenneskelig tungt og vanskelig. Det vil bli lettere å leve med.
Etter som tiden går vil du forhåpentligvis oppdage at Jesper lever i deg, med deg og rundt deg. Det er slett ikke det samme som å ha ham på fanget, men det for meg er det en godhet i å kjenne at den jeg elsket høyest er med meg overalt. Ikke engang døden kan ta fra meg det.
Jeg ønsker deg det beste og jeg ønsker deg sjelefred.