Å rydde bort etter Jesper...

Det har jeg gjort litt i dag. Klarte ikke rydde bort alt, det er så mye her, og jeg synes det er ganske fælt å stå å pakke bort det som var livet hans i esker og poser.
Hele leiligheten vår er fylt med Jesper, og jeg og kjærestemannen må ta en ting om gangen merker jeg.
Vi trenger ikke forte oss, men samtidig må vi gjøre dette også. Vi må rydde og pakke bort ting. Leiligheten kan ikke være fylt av Jesperting for resten av livet. Da kommer vi oss aldri videre heller. Å for å komme videre, så måtte jeg bare gi meg selv en ekstra dytt og rydde litt ekstra i dag.

I dag tok jeg resten av klærne han har hjemme. Han har ganske mye klær i barnehagen enda, men det får jeg ta når jeg orker. Heldigvis har jeg mange venner som vil arve Jesperklær, jeg klarer uansett ikke kaste noe. Og så og si alle ullklær legger jeg i Tildes kommode. Og det andre som jeg ser for meg at hun kan bruke, det legger jeg selvfølgelig på hennes plass.

Jesper hadde veldig mye gutteklær, i ull også. Men jeg har så lyst at hun skal ha litt etter Jesper, så selv om det er en mørkeblå ullbody, så kan vel jenter bruke den? For hvert gutteplagg jeg la i Tildes kommode tenkte jeg "Denne kan hun ha dongerikjole til, da blir det ikke så guttete, et jentete skjerf så kan denne bodyen også gå etc".
Jeg vil så innmari mye at Tilde skal få bruke det som går an av Jespers klær.
Jesper hadde så mye klær. Det gikk jo ikke å kjøpe leker til Jesper, så jeg kjøpte innmari mye klær. Og der og da tenkte jeg ikke bestandig at det skulle kunne arves. Heldigvis har jeg kjøpt en god del som kan arves av Tilde, og gir meg en viss form for lettelse på en måte.
Og nå vet jeg at Jesper lever videre i både mine venners barn og min egen datter. Det gjør godt når det måtte gå som det gjorde.

Jeg gleder meg til å se de i Jespers klær, jeg. Alle sammen, men aller mest gleder jeg meg til å se Tilde i storebrors klær.

Jeg la også noen plagg i Jespers minnekommode. Noen ting som ingen kan arve, ingen andre enn Jesper kan ha, det ville vært hans plagg for alltid, uansett. Det er ingen god følelse å brette klærne fint sammen og legge de i en slik kommode.
Men på en annen side, så hadde det vært enda verre å gi bort disse plaggene, eller legge de bort slik at ingen kan se de igjen. Nå vet jeg alltid hvor de er, og jeg vil alltid tenke på Jesper hver gang jeg åpner den siste skuffen i kommoden.

Det er mye igjen, veldig mye, å rydde bort.
Det blir ikke mer i dag, det orker jeg ikke. Man blir litt utmattet av slike ting.
For meg var klærne så viktige, det var liksom mitt ansvar følte jeg. At Jesper alltid var fint kledd. Og jeg la mye kjærlighet (og enda mer penger?) i alle plagg jeg kjøpte til han, alle plagg jeg hadde på han. Alt skulle matche, og det skulle være gode plagg å ha på seg for en liten Jespergutt. Og jeg har minner om nesten alle plagg også.
Klær er jo ubetydelig i det store og hele, men for meg er det viktig allikevel.

Nå skal de minnene leve videre, og plaggene skal skape nye minner. Det er vel litt fint det også?