mandag 28. februar 2011

Jesper

Jeg er litt tankefull i dag, eller har vært det i hele natt. Tenkt og tenkt. På min fineste.
Februar er heldigvis snart over, og i går våknet vi til fuglesang utenfor vinduet vårt. Vårstemningen var et faktum da vi så solen skinne også. (selv om det er masse is og snø og kulde også).
Vi gikk oss en tur, kjente varmen fra solen i ansiket, og til Tildes store glede ble det boller og saft etterpå.

Så begynte jeg å spinne litt i hodet mitt. På alt vi hadde gjort nå i løpet av året Jesper ikke har vært sammen med oss. Og sorgen over at han ikke fikk bli med. På at sorgen og savnet forandrer seg. At vi tilvenner oss det nye livet, livet uten han. Dårlig samvittighet for akkurat det. Føles som vi svikter han. Han skulle jo ha vært her, og livet skulle handlet om oss, en familie på fire.
Tenker på hvordan det ville vært om han fortsatt var her, på de få tingene vi kunne ha gjort sammen utenfor leiligheten vår.

Han hadde nok likt å ligge i vognen og myst mot solen om vi hadde dratt alle sammen på søndagstur i går, kjent en trygg hånd over hodet sitt, og kanskje sovet litt. Han likte seg så godt ute, når han var i god form. Jeg lurer på hvordan Tilde hadde vært i forhold til broren sin. Tenker så mye på det. Hva hun hadde sagt til han, og alle klemmene hun skulle gitt han.

Det begynner å bli lenge siden jeg har vært på graven til Jesper nå. Vet ikke hvorfor.
Har fortsatt ingen følelse av at han er der, så føler jeg steller en grav til en fremmed.
Jesper har jo aldri vært der, han døde jo på sykehuset. Kroppen hans har kanskje vært der, men det var bare et skall, et skall uten den vakre Jesper inni. Bare den vakre Jesper utenpå. Nå er det jo ingenting igjen der. Skremmende tanke. Skallet er også borte.
Og derfor tror jeg at jeg føler ingen tilhørighet der. For Jesper har aldri vært der han ble begravd.

Hjemme tenner vi lys for han, vi kjøper friske blomster og ordner det fint på hans kommode.
Kommoden står der sengen hans stod, der Jesper sov mange timer. Et sted der Jesper var.
Der føler jeg tilhørighet. Der har han jo vært. Der har han jo vært mye.

Men graven skal jo se fin ut allikevel. Det er så trist når man ser en barnegrav som er ustelt.
Så jeg får se om jeg får energien til å ordne det fint igjen. Det tar mange krefter, det.
Det er utmattende å dra til graven.
Og det er vanskelig å gjøre den fin også, når det er så kaldt og snø over alt. Det blir bare å tenne lys, ta bort litt snø, og tenke at det skal bli finere neste gang jeg kommer.

Her er noen nye bilder jeg deler med dere, fra barnehagen og avlastningsboligen. Det er nærmest noen hellige minner, så ta godt vare på de, du også.

  
Jeg blir så sint, så redd og så kvalm når jeg tenker på at Jesper er død. Når jeg tar det innover meg.
Mange dager bare skrur jeg av sorgen og alle følelser. Det høres sikkert kaldt ut, men det er min måte og få tunge dager til å gå videre på. Jeg orker bare ikke gråte og tenke hele tiden.
Og de dagene jeg virkelig kjenner på hvordan det er, hvordan savnet har formet meg i dag, da fylles jeg opp av bare paranoide tanker, redsler og panikkangst.
Hvor bekymret jeg har blitt for Tilde, for den store angsten er jo å oppleve dette på nytt.
Selv om Jesper og Tilde er to forskjellige barn, med totalt forskjellige behov, så hører ikke alltid tankene det når de spinner på det verste. De er bare like redde, like engstelige for å oppleve et nytt mareritt igjen.
Selv om Tilde er frisk og har det bra, så tenker jeg at det kan jo skje allikevel.
Det har jo skjedd før, så det kan jo skje igjen. Huff, jeg grøsser bare ved tanken.

Tror jeg skal prøve å hive i meg noen paracet, ta meg en dusj og gå en liten tur ut.
Været er nydelig, og det burde jo kunne trigge en positiv tanke eller to.

Ha en fin mandag :)

10 kommentarer:

  1. Livet går videre, Gøril, og det er ikke meningen vi skal ha dårlig samvittighet for det. Selv om man ikke vet hvordan man kan unngå det... Jeg har ikke noe å si som kan hjelpe deg, annet enn at jeg føler så inderlig med deg, og kunne jeg ha gjort noe for å gjøre dagene dine enklere, så hadde jeg gjort det!
    Jeg tar vare på bildene av Jesper i hjertet mitt også, selv om jeg ikke kjente han, så brenner de nydelige øynene hans seg fast i netthinnen min!

    Og du ga meg kanskje forklaringen på noe jeg har lurt på hele livet! Min pappa (han døde da jeg var to år)deler grav med sine to små søstre som døde i en alder av 3 mnd og 6 mnd, og jeg har aldri forstått hvorfor ikke de har navnet sitt på gravsteinen også. Men kanskje er det rett og slett fordi mine besteforeldre ikke hadde følelsen av at de "er der"?

    Kos deg ekstra med Tilde`n din i dag, de er flinke til å "kreve" oppmerksomheten sånn at man MÅ flytte tankene over på noe annet.

    SvarSlett
  2. Husk på at det Jesper helt sikkert aller helst vil, er at livet deres skal gå videre, og at dere skal kunne ha et godt liv også uten han! Selv om livet går videre, og sorgen blir annerledes, så vil han jo alltid være med dere i hjertene deres..
    En stor klem til deg. Håper du får en fin dag i det fine været :)

    SvarSlett
  3. Nydelige nye bilder av Jesper!! Han er helt utrolig fin, Gøril!!

    SvarSlett
  4. Takk for at du deler med oss Gøril. Jesper vil for alltid være i hjertet mitt. Tanker på deg. Klem

    SvarSlett
  5. Ikke vanskelig å forstå at du har et stort savn. Men livet går videre.Du må ikke å dårlig samvittighet. Husk at du/dere gjorde alt det dere kunne for at han skulle ha det så bra som mulig mens han levde. Det er det ingen som tviler på ,og det er en viktig ting å ta med seg videre.
    Fine bilder av fineste Jesper !!!!
    Hilsen Wenche

    SvarSlett
  6. Vil bare gi deg en klem, å si at jeg gjemmer bildene av fineste Jesper i hjertet mitt! <3

    SvarSlett
  7. Jeg syns det høres ut som du takler sorg og savn bra. Du tar det inn over deg når du kan og skyver det bort når du må. Vi mennesker er konstruert for å finne en vei videre selv i de tyngste stundene, selv om det ikke virker sånn når vi står midt oppi det.

    Husker ikke hvem som har skrevet dette, men jeg leste det da mammaen min døde for to år siden og det ga litt å tenke på...

    “Stå ikke ved min grav og gråt
    jeg er ikke der.
    Jeg sover ikke –

    Jeg er de tusen vinders blåst
    jeg er snøkrystallers frost.
    Jeg er morgensol i duggvåt eng
    og høstregnet som væter kinn.
    Når du våkner opp i morgenstille
    er jeg de tusen fuglevingens sus.
    Når du sovner inn i nattens silde
    er jeg de milde stjerners lys.

    Stå ikke ved min grav og gråt
    jeg er ikke der.
    Jeg døde ikke –”

    Jesper lever nemlig i hjertene deres, i drømmene deres, i minnene og samtalene deres. En dag skal du minnes uten tårer, en dag skal du minnes med smil og latter, Gøril.

    KLEM!

    SvarSlett
  8. Det gjør meg så vondt det dere har opplevd med å miste Jesper. Men han er med dere og det er ikke meningen at livet skal stå stille i sorgen.
    Nydelige bilder - takk for at du deler.

    *klemmer på*

    SvarSlett
  9. Først må jeg si: for noen nydelige bilder av den fineste Jesper jeg har sett:-)

    Skjønner godt at du tenker på hva som var før og hvordan det skulle ha vært nå. Vet litt hvordan det er,men samtidig ikke da jeg ikke har opplevd så stor sorg som dere. Gutta boys skulle ha hadd en superduper bestefar og Adrian skulle egentlig ikke ha vært her da vi skulle ha hadd ei jente på snart året.
    Mitt værste mareritt er at ELias eller Adrian skal dø ifra meg.

    Du har en nydelig gutt og ikke minst ei like nydelig jente som jeg tror har både kommet til å kose og plage storebroren sin veldig hvis han hadde vært her enda;-) Litt søskenbølling

    Ha en fortsatt finfin mandag

    Klem

    SvarSlett
  10. Hei.
    Jeg kjenner dere ikke, men har fulgt bloggen din i nesten to år. Har felt mang en tåre for dere.
    Er så merkelig, du aner ikke engang hvem jeg er, men jeg føler nesten at jeg kjenner deg.
    Du har to nydelige barn.
    Ønsker deg alt mulig godt. Det fortjener du virkelig.
    Klem til deg fra Kari

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)