lørdag 30. januar 2010

Tenk at verden går videre?

Jeg ser at utenfor vinduet mitt, så går folk med handleposer, de triller vogner, de prater, de ler. Har de ikke fått med seg at den vakreste og tapreste har forlatt verden? Hvordan kan livet gå videre uten ham? Dette er tyngre enn jeg kunne forestille meg, jeg trodde jeg ville kjenne en viss form for lettelse at Jesper skulle få slippe dette livet. Men jeg finner ingenting. Jeg vet, innerst inne, at Jesper trengte denne siste hvile. Det var hans tur. Som mamma klarer man ikke akseptere det, og jeg klarer ikke komme meg videre i livet.

Jeg tenker ingen rasjonelle tanker, jeg bare gråter og vil bare gi slipp på alt for å være sammen med han. Jeg hadde gjort alt for å få holde ham en gang til. Kysse han. Jeg kysset Jesper på samme sted hver eneste dag. På siden av nese og munn. Vår faste plass.
Jeg kysset ham der i går også. Det var ikke Jesper som lå der følte jeg. Han var iskald, helt stiv.
Det var kroppen hans, men den Jesper jeg kjente var ikke i den kroppen. Han er et annet sted.
Uten meg. Og jeg vil så gjerne finne det stedet, finne det slik at vi kan være nære hverandre igjen. Slik at jeg kan passe på deg, klemme deg, kysse deg, leke med deg og være mammaen din.

Jeg ser på klokken, hver time fikk Jesper medisin. Jeg ser at klokken tikker avgårde og at vi glemmer å gi han den livsnødvendige medisinen. Det føles så rart. Hver hele time vil alltid forbinde meg om at det var medisintid for Jesper. Hver hele time vil jeg alltid nå bare bli grepet av sorg for at ingen gir han livsnødvendige medisiner. For han er jo ikke her. Han trenger de ikke lengre.

Jeg trenger hjertemedisin. Jeg sørger så innmari. Jeg sørger og tar dette så mye tyngre enn jeg trodde. Hvorfor kan jeg ikke finne noe lettelse over at bestegutten min skal slippe å ha vondt mer? Jeg unner han jo bare det beste, jeg unner han jo bare å ha det godt, fred og ro. Det har han fått nå, men det føles bare feil, det føles bare så fælt.

Jeg har ikke sovet på nesten tre netter. Natten før Jesper døde lå jeg bare å tenkte, at nå var det like før. Jeg kunne se at han manglet krefter, og det har han aldri gjort før, så jeg skjønte det. Skjønte at dette var begynnelsen på slutten. Jeg tenkte, jeg gråt, jeg hikstet, jeg klamret meg til kjærestemannen min, holdt Tilde hardt inntil meg. Han levde ennå, men jeg visste det ikke var lenge om å gjøre.

Jesper bare sov, han sov fra mandag ettermiddag til torsdag, da han døde. Kl 17.25 pustet han for siste gang. Jeg fikk aldri se øynene hans igjen, de blå tindrende øynene.

Jeg prøver å tenke på den fine helgen vi hadde, helgen før marerittet begynte. Han var så fin da. Han var våken, kvikk i blikket, han var rolig og bare god. Jeg tenkte at nå var vi inne i en god steam igjen. Nå skulle vi bare få nyte Jesper, så god som bare han kan være.
Det er fortsatt, selv så ventet det var, et sjokk å miste ham. Det er jo ikke uventet, vi har fått beskjed siden Jesper var få måneder gammel om at han ikke skulle bli gammel. Han skulle ikke bli 1 år, og i allefall ikke 2 år.
Han overrasket alle med sin styrke, sitt pågangsmot, sin livsvilje.
Han levde i nesten 2,5 år. Bare få dager før han hadde vært det.
Han levde på overtid.

Sorgen er altoppslukende, det gjør så vondt. Jeg finner ingen mening i livet lengre. Jeg bare gråter og sørger. Mitt hjerteplaster, min Tilde, hun forstår ikke hvorfor mammaen hennes ikke er som før. Hun blir lei seg, og vil bare være hos meg. Men jeg orker ikke, jeg klarer ikke nå. Jeg vil bare ha Jesper..

Jeg gjør alt jeg kan for Tildemin nå, det er ikke det. Jeg har henne i fanget så mye hun vil. Jeg sover sammen med henne, i allefall sover hun sammen med meg. Men alt hun ser når hun titter på mammaen sin er tårevåte øyne, og ingen glede. Det fortjener hun, min vakre. Hun fortjener bare smil, lek, latter og sang.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette, jeg må bare få ut litt gruff.
Det er bare kaostilstander i hodet mitt.

I dag kommer begravelsesbyrået hjem til oss. Jeg gruer meg, jeg har verdens største klump i magen. Hvordan leve uten min kosteligste? Er det mulig å komme seg videre, at livet går videre uten han?

26 kommentarer:

  1. Tenker så inderlig mye på dere, godt at dere har Tilde.
    tusen tak for at vi har fått fulgt dere, har ledd og grått mye når jeg har sittete her å lest.

    varme klemmer

    SvarSlett
  2. Jeg gråter sammen med deg, kjære Gøril.
    Mammahjertet mitt blør for ei helt spesielt dame som jeg har blitt kjent med på et nettforum, men som jeg aldri har møtt. Du har delt så mye, og vi er så mange som lider sammen med dere nå. Mitt håp er at du med tid og stunder kan kjenne all hjertevarmen rundt dere fra fjern og nær lindre bittelitt..

    Jeg tenner et lys for Jespers minne.

    Varme klemmer, Alba ( bim/dib).

    SvarSlett
  3. Sender dere mine varmeste tanker. Ønsker at dere får all styrke i verden til å komme dere gjennom den største sorg et menneske kan oppleve. Takk for at du deler tankene dine med oss.

    SvarSlett
  4. Kjære Gøril.

    Jeg kjenner deg ikke men har fulgt deg både på FUB og her og nå gråter hjertet mitt for deg og vakreste Jesper.

    Jeg har ingen trøstende ord... men mange varme tanker går til deg og familien.

    SvarSlett
  5. Jeg kom over bloggen din idag, har lest gjennom innleggene dine og hjerte mitt blør for dere. Det er urettferdig, det er vondt. Håper tiden vil lege deg med hjelp av hjerteplasteret, hun er nydelig! Akkurat som sin bror. Ikveld tenner vi ett lys for dere og sender noen varme tanker.

    SvarSlett
  6. Göril. Jeg sender deg mange styrkende klemmer akkurat naa. Kjenner du dem?
    KLEM!

    SvarSlett
  7. Mine tanker er hos dere hele tiden. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for å lette sorgen for dere, men det er det dessverre ingenting som kan. :(

    Jeg håper dere styrken dere trenger for å komme dere gjennom dette og len dere på folk rundt dere som er glade i dere.

    Stor klem herfra også.

    SvarSlett
  8. Kjære Gøril.

    Kondolerer.

    Trist og vondt at dere har mistet skatten deres. Herlige Jesper.

    Min dypeste medfølelse i sorgen.

    Varm klem fra Bente

    SvarSlett
  9. Tenker på dere hver eneste time!! Det er så uendelig vondt.... Skulle så ønske at det var noe jeg kunne gjøre for deg.

    Varme klemmer fra Åse Iren

    SvarSlett
  10. Kjære Gøril!

    Det er så vondt å lese det du skriver. Det er så godt at dere fikk ha noen fine dager med Jesper forrige helg.
    Ord blir så fattige. Livet er ikke rettferdig!
    I kveld skal vi tenne lys til minne om Jesper!

    Klem fra Elin

    SvarSlett
  11. Kjære deg!
    Jeg føler med dere, og gråter for dere.. Jeg er så glad for at dere har Tilde, som kommer til å gi dere lys og glede. Jeg vet ikke hva jeg skal si.. Jeg tenker på dere!

    SvarSlett
  12. Jesper satte dype spor. Og du har mistet din kjærete skatt. Jeg klarer ikke selv om jeg prøver å fatte rekkevidden av hvordan du har det nå. Ikke kan jeg komme med råd. Men klemmer og gode tanker sendes din vei. Verden er fattigere nå, uten Jesper. Tårene triller hos meg, tankene går til deg og dine. Vi skal ut å sende opp noen blå ballonger nå. Til Jesper, den godeste lille skatten.

    Klemmer fra Inger K og David

    SvarSlett
  13. Hilde, mamma`n til Ole30. januar 2010 kl. 12:34

    Kjære Gørilvennen♥
    Uff, dette gjør så vondt! Jeg forstår din smerte uten å helt forstå den. Jeg kjenner din smerte på hele kroppen og skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for at du fikk det litt bedre, men det er det ikke. Jeg gråter bare jeg åpner bloggen din, det har jeg gjort siden torsdag. Å miste sitt barn er det vondeste en mor kan oppleve. Når vi andre tenker en slik tanke, så er det ensbetydende med døden. Det vil si at vi tror vi dør om barnet vårt dør. Hva er det å leve videre for? Det er nettopp det - mye! Men nå ser du det ikke. Du vet det, men du ser det bare ikke. Sorgen din er altoppslukende og overskygger alt det andre i livet. Og vennen, det må det bare få gjøre nå. Omfavn sorgen, kjenn på den...for den vil ikke vare evig. Uansett hva du tror og føler nå, så vil den gradvis forsvinne. Aldri helt, men den vil bli mild og absolutt noe du kan leve med. Det vil bli bedre. En dag er det du som går der nede på gaten med Tilde i vognene på vei hjem fra butikken med øl og potetgull (som du er så glad i) i handleposen. Og dere smiler begge to, smiler til hverandre og smiler til verden♥ DEN dagen kommer, men det vil ta tid, men det kommer. Det lover jeg deg.. Skulle ønske jeg kunne klemme deg♥, men det kan jeg ikke, så jeg sender deg 1000 klemmer, all min varme og gode tanker♥

    SvarSlett
  14. Kjaere Goeril med familie.

    Saa vondt som dere har det naa unner jeg ingen, aa miste sitt barn er ikke noe foreldre skulle maatte oppleve.

    Jeg skulle saa gjerne ha fjernet smerten deres, dempet den iallefall.

    Haaper dere finner stoette i hverandre naa saa vil der komme en tid hvor sorgen bleknes og man vil foele troest i at jesper nok har det bedre der han er naa.

    Klem

    SvarSlett
  15. Dette er helt forferdelig.Har ingen ord og uansett hva jeg sier så blir det feil for hva skal man si i en slik situasjon? Barn skal ikke dø før foreldrene.
    Jeg tenker på dere og føler med dere i sorgen. Har vær oppriktig lei meg siden jeg leste om Jesper i går. Han var og er en fantastisk fin og sterk gutt og dere skal være ordntlig stolt av han:)
    Som hun over skriver så vil dagen der du/dere endelig kan smile igjen komme. Selv om det tar tid og ikke virke som om det noen gang kommer til å skje.

    Klem fra Cicilie og Elias

    SvarSlett
  16. Kjære Gøril,
    Dere er i mine tanker hele tiden.

    Det rører meg så sterkt å leser det du skriver.
    Jeg er så inderlig lei meg for at du ikke skal nusse ham på din faste plass i dag, se inn i de vakreste blå øynene hans, kjenne hans varme inntil deg.

    Det er så hindsides å skulle forstå at han trengte å dø for å ha det godt. Det er en tanke som hjertet ikke kan skjønne..

    Ta godt vare på hverandre, hold godt rundt kjærestemannen og lille Tilde. For Jesper lever videre i dere, deres kjærlighet for Jesper og Jespers kjærlighet for dere svinner aldri hen. Hjertet ditt som er knust i tusen biter, vil sakte men sikkert lappes sammen igjen med alle de gode minnene om ham og den sterke kjærligheten for Jesper som dere alltid vil dele.

    Jeg gråter med dere, og ønsker jeg kunne holdt godt rundt deg nå. De varmeste klemmer og tanker til deg, Gøril.

    SvarSlett
  17. Kjære Gøril og familien.
    Kondolerer så mye. Jeg gråter når jeg leser at vakre Jesper har forlatt denne verden. Jeg kjenner dere ikke, men har tenkt på dere helt siden du var gravid med Jesper. Jeg har min egen friske og raske 2,5 åring hjemme og kan ikke forestille meg sorgen dere nå føler.

    Dyp medfølelse og mange klemmer fra ei fremmed på et nettforum som du og deres historie har rørt dypt..

    Klem fra AnLin (bim/dib)

    SvarSlett
  18. Kjære vennen!

    Tenker på deg hele tiden.
    Når man nettopp har opplevd noe så grusomt som det du har gjort, er det som du sier helt absurd at verden utenfor går videre.
    Og det vil komme en tid da du også skal gå videre. Men ikke nå.

    Nå skal du sørge over din umistelige gutt, din aller vakreste Jesper som elsket å bli kastet bakover, fort og hardt! Som ville mer, mer, mer, ble sur når dere tok en pause. Jesper kunne leke!

    Han med de blåeste øynene, de lengste øyenvippene, det uutgrunnelige blikket. Hvem vet hva han tenkte? Hvem vet hva han forsto? Jesper selv visste at han var elsket, at han hadde foreldre som var så glad i ham som det går an, og han viste dere at han syntes dere var best!

    Det er uvirkelig at han er borte, og umenneskelig grusomt at han måtte dø for å slippe unna den lidelsen som preget livet hans så altfor mye. Nå har han fred, mon det er likevel hjerteskjærende at du aldri skal få nusse på ham mer, aldri dele gode stunder med ham mer.

    Det er bare noen timer siden han døde, vennen, sørg nå, ikke tenk at du må videre, ikke nå, det blir senere. Men mens du sørger så la deg selv få trøst, styrke og støtte fra Tilde og kjærestemannen og alle andre som er glad i deg og bryr seg om deg og som alltid vil bære minnet om Jesper med seg i hjertene. Han har satt så dype spor hos så mange, din helt spesielle lille hjerteskatt, og vil aldri bli glemt.

    Store varme medfølende klemmer fra meg

    SvarSlett
  19. Kjære Gøril.

    Jeg kan aldri fullt ut forstå hvilken smerte du går gjennom nå. Men jeg kan prøve....

    Jeg har tenkt og tenkt på dere alle siden jeg leste om Jesper på forumet vårt. Du har all rett i verden til å føle som du gjøre.

    Tenner lys for himmelens vakreste i kveld også.

    Mange klemmer fra Siadle.

    SvarSlett
  20. Jeg tenner et lys for lille Jesper og dere. Har ei jente som blir to og et halvt 1 februar, og vi skulle feire litt i morgen. Vi tenner et lys for Jesper istedet.
    Bare sørg nå, ta vare på hverandre. Jeg håper ingen av dine og deres glemmer dere når hverdagen kommer....for Jesper vil aldri dere glemme....

    Jeg fulgte deg på BIM, men var ikke så aktiv. Mi lille er et IVF barn, derfor fulgte jeg deg. Min brukernavn var "Lillepanter".

    SvarSlett
  21. Tenker på deg hver dag og sender over mange varme klemmer.
    Det kommer en dag hvor livet går videre men nå er det tid for å minnes og sørge over Jesper.
    En dag så klarer kanskje Tilde å bli din hjertemedisin og hjelpe deg gjennom de tyngste stundene. Dere trenger hverandre i denne tiden selvom det er så tungt så tungt.
    Ord blir så fattige men kjære Gøril vit at vi tenker på deg og tenner lys for din Jesper.

    SvarSlett
  22. Kjære Gøril.
    Jeg fulgte deg på veien til mirakelsnusken.
    Jeg fulgte din kamp for at han skulle ha det godt-alltid !Jeg fulgte din skumle vei til vesle Tildes fødsel.Frykten for at det samme skulle skje igjen.Heldigvis er Tilde frisk og fin,og jeg håper hun blir mammans hjertemedisin.Selv om ingen-aldri-kan erstatte Jespersen på noen måte.

    Jeg tenker på dere Gøril,
    og forstår at dere opplever det vondeste av det vonde nå.

    Klem Jane Anita

    SvarSlett
  23. Hei gøril tenker så mye på dere hele tiden. Sender varme klemmer og kan ikke begripe hvordan dere har det nå. Men det må virkelig være det verste man kan oppleve. Håper dere tar vare på hverandre. tenner et lys for jesper nå. Hvil i fred vakre kjempe.

    SvarSlett
  24. Käraste Gøril..
    Jag har ikke ord..
    Gråter med er..
    Har följt eran veg på fub från starten..

    Det brinner ett lys för Jesper her i hemmen også..

    Mina tankar er med dere

    Stor Klem
    Maria

    SvarSlett
  25. Verden går videre utenfor, men for mange av oss som fortsetter tilsynelatende som ingenting har skjedd er det også en liten forandring, for selv om jeg aldri har fått muligheten til å bli kjent med deg eller Jesper har jeg fulgt med i bloggen din i vinter og hørt fra felles venn hvordan du har kjempet. Og Jesper har truffet noe i mammahjertet mitt, og det samme har du. Så dere er med meg hver dag nå. Jeg gråter for dere når dagen har roet seg og kvelden kommer, og når dagen vår går videre i vanlige gjøremål stopper jeg også ofte opp og tenker på dere - som nå har en så altoppslukende sorg å måtte leve med.

    Tenker på dere.
    E

    SvarSlett
  26. Det var sterkt å lese. Du er utrolig flink til å skrive.
    Off, så fælt det må være å miste sitt eget barn. Gutten din var kjempe sterk! Nå hviler han. Men husk : han er ALLTID med deg, i hjertet ditt. Alltid.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)