torsdag 11. februar 2010

14 dager siden.


I dag er det 14 dager siden Jesper døde. Det har vært 14 tunge dager. Jeg husker så veldig hva som skjedde akkurat på denne tiden, for disse fjorten dagene siden. Jesper lå og pustet rart, og vi stod og pratet med leger. Vi trodde ikke at han skulle dø denne dagen, men vi trodde ikke det var lenge igjen. Vi vasket han, målte tempen, passet på han. Jeg hadde en kald klut i pannen hans, han hadde 42 i temp på denne tiden som ikke gikk ned.
Han svettet sånn, og jeg tørket han over hodet. Håret var bløtt og klistret i pannen. Jeg tenkte at en kald klut ville føles godt, så jeg satt ved siden av han og byttet klut ofte. Den ble så innmari fort varm..

Så, da klokken var 17.25 pustet Jesper for siste gang. Jeg er så glad for at vi tok han opp da. Han fikk ligge i det fanget han lå mest i, nemlig pappafanget. Vi trodde vi hadde masse av tid til å både ha han i mitt fang og kjærestemannens fang. Da vi tok han opp, pustet han fortsatt rart, men ganske regelmessig. Ingen trodde han skulle dø så brått.
Jeg tror Jesper ventet til han kjente at han lå i trygge armer, og at han tenkte her vil jeg dø. Det virket sånn for oss.
At han hadde ligget i sengen sin og kjempet og ventet på at noen skulle ta han opp, slik at han fikk dø. Vi trodde at han hadde det best i sengen sin, for han sov jo bare. Og det var ledninger og maske over ansiktet, og vi ville ikke plage han ved å ha han inntil oss.
Med så høy feber ville det bli bare alt for varmt for han, tenkte vi.
Men jeg tror at Jesper tenkte annerledes, jeg tror at han ventet på et fang. Et trygt og godt pappafang som ville passe han.
For han pustet bare et par ganger etter han kom i fanget. Døde så fort at vi ikke rakk tenke.
Et hikst fra Jesper, og jeg holdt han i hånden og strøk han i pannen, kysset han i ansiktet.
Lenge tok det før det kom et nytt hikst. Hikstene var liksom pusten hans, men han pustet så rart, så det føltes som hikst. Jeg kan lage de samme lydene selv, de er i hodet mitt hele tiden.
Jeg husker så godt det siste åndedrag. Plutselig så var han ikke mer.
Munnen var vidåpen, det var den alltid.
Huden var blitt gul, det ble den så fort, jeg tror kroppen sluttet å virke lenge før Jesper døde.
Brystkassen var helt stille.
Pulsen var ikke der.
Jesper var ikke der, han var død.
Lenge lå han i fanget til pappaen sin, og tårer rant på Jesper fra en sliten og trist pappa og mamma. Han lå i den fine ullpysjen sin han hadde fått av noen nattevakter, det var fint at han hadde den på. Da var liksom de også litt tilstede.

14 dager har det gått. Det føles kjempelenge ut, og det føles veldig kort.
Men han er ikke her, og han kommer ikke tilbake. Og jeg innser det ikke. Ikke enda.

Jeg ser for meg dødsøyeblikket, dagen før han døde. Det var også en forferdelig dag. Det å vente på det man frykter. Har vel aldri grått så mye som da. Vite at man ikke skulle få lov å dra hjem igjen med Jesper. Det var og er så tungt.
Jeg håper allikevel at han er her, i leiligheten vår, på sitt vis.
I våre hjerter er han alltid.

litt av minnekommoden...


Det er også snart 14 dager siden jeg orket å ta bilder igjen. Det føltes så rart å vite at jeg aldri skulle ta flere av Jesper. Jeg tok sikkert 20 bilder av han da han døde, men det er ikke bilder jeg vil dele med andre, og heller ikke bilder jeg vil se på som gir meg glede.
Heldigvis har jeg tusenvis av fine bilder av han, slik at jeg alltid kan dele mange av han her. Og etterhvert får jeg dele de samme igjen. Det er viktig at han aldri blir glemt, men det vet jeg at han ikke blir. Livet hans betydde så forferdelig mye, og derfor blir han aldri glemt.

Men, jeg er ikke bare en mamma i sorg, jeg er en mamma av glede også. For denne jenta.
Bare se så fin hun er, så blid hun er, så tøff og herlig hun er. Hun er faktisk den beste.

Det er morsomt å leke med tomflasker og blad gitt. Alt som egentlig ikke er lov er jo det beste.




Jeg har ikke ord for hvor mye hun betyr for meg, og så glad jeg er for at hun er akkurat den hun er. Helt perfekt, og helt frisk. Livsglad og livskvalitet i bøtter og spann. Og med håp for fremtiden. Masse håp.

18 kommentarer:

  1. Du skriver så godt om det som er så utrolig vondt, sårt og vanskelig.Har stor respekt for deg.
    Fint at dere har Thilde som gir glede og noen avbrekk.
    Hilsen Wenche

    SvarSlett
  2. så nydelige barna dine er. vondst å lese pm jesper. På det øverste av de to bildene der Tilde har lysegrænn body, må hun ligne veldig på storebroren sin?
    Jeg har ikke ord, jeg.
    klem

    SvarSlett
  3. Kjære Gøril,
    dere har vært i tankene mine hver eneste dag siden Jesper døde. Jeg vil gjerne du skal vite det - for sorgen må føles så fullstendig overveldende å bære om man også føler seg alene. Jesper vil alltid være i minnet mitt, og jeg traff han aldri. En liten, likevel voksen sjel som gjennom et altfor kort liv viste verden at alt handler om kjærlighet. Jeg er hellig overbevist om at han følte all kjærligheten han ble overøst med, selv om han aldri kunne fortelle dere at han kjente den.
    En varm klem til deg i den blå vintertimen, også i kveld vil det bli tent lys for Jesper i ei stue langt, langt unna.

    SvarSlett
  4. Jesper vil aldri bli glemt, jeg vil aldri glemme han og jeg tror nok at når Elias blir stor så vil jeg fortelle han om Jesper. Det er så vondt å tenke på hvordan dere har det, men heldigvis har dere ei nydelig solstråle:)Hun ser ut som ei skikkelig sjarmørpie;)
    Jeg tror det er noe med det. Jesper ville vente til han kom til pappan sin, til noe trygt. Akkurat som da pappa døde.Vi var på hytta og kjørte nedover til St.Olav og det var først da mamma tok han i hånda at at klemte til og kunne slippe taket.

    Klem

    SvarSlett
  5. Du har vært flink til å ta bilder. Fine bilder alle sammen er jeg sikker på. Har tenkt på dere helt siden jul, dere har vært i tankene mine hver eneste dag siden det... Jesper klarte å sette ulsettelige spor!!! Også har du en solstråle av en datter...det ser ut som hun har ett lurt blikk, samtidig ligner hun på sin skjønne storebror. Jeg tror du skal få deg litt å bryne på med den lille frøkena
    der =)Litt fante streker....

    Varme klemmer til dere.

    Klem fra Inger K og David

    SvarSlett
  6. vet egentlig ikke hva jeg skal skrive. men jesper er i hvertfall utrolig heldig som har deg som mamma, for du vil alltid være mammaen hans. han kunne ikke hatt det bedre enn det han hadde! han er nok med dere, og hvis du får en følelse av att han er der så er det nok han. du er en utrolig sterk og tapper dame. får helt vondt av dere og tårene triller når jeg leser, men du skal ikke tenke på att andre blir lei seg av å lese. av å lese dette setter man pris på det man har og det får en til og tenke! lykke til videre med lille jenta deres. unner dere alt godt!

    SvarSlett
  7. Så nyedlig du har ordnet det på minnekommoden <3 Og herlige bilder av den lille fotomodellen din da!!

    SvarSlett
  8. Heisann! naa er det lenge siden jeg har lagt igjen kommentar, men har lest alle innleggene dine... Det er töff lesning og jeg sitter med graaten i halsen hver gang. Du skriver veldig bra Göril, det er helt sikkert. Jeg föler saann med dere naa , men er saa glad for at dere har vakre lille friske tulla hos dere:) For hun virker som en solstraale og faar sikkert lurt frem baade smil og latter hos dere selv i en tung tid. De er jo saa herlige i denne alderen!
    Har du faatt luen din forresten? Haaper den passet.
    Ha en god kveld Göril. Det var nydelige bilder av jesper paa minnekommoden!
    KLEM Heidi.

    SvarSlett
  9. Kjære Gøril!
    Jeg har tenkt mye på dere i dag.
    Klem Ingebjørg

    SvarSlett
  10. Hei Gøril.
    Du kjenner ikke meg, men jeg har vært innom her hos deg mange ganger og lest om og sett på de nydelige barna dine, så jeg føler på mange måter at jeg kjenner deg. Dessverre har jeg aldri surra meg til å legge igjen en hilsen, før nå... Sist jeg var innom her hadde Jesper fått RS-viruset, så når jeg i kveld tenkte jeg skulle titte innom og se hvordan det sto til med han, ble jeg helt slått ut av det uendelig triste som har skjedd i livet deres!
    Jeg har ingen ord... Skulle ønske det var noe jeg kunne si som ville hjelpe! Som småbarnsmamma er det helt utenkelig hvordan noen kan leve videre uten det ene barnet sitt! Mammahjertet mitt blør ved tanken, og våre hverdagsproblemer blir trivielle og uviktige. Det er en fattig trøst, men sorgen lærer oss som står et stykke unna å sette pris på de små øyeblikkene i livet. Jeg håper at dere midt i alt det triste en dag snart klarer å glede dere over alle de gode minnene, over en nydelig lillesøster, og se fremover.
    Men jeg vil takke for at du deler. Du skriver så levende, så vakkert og så sørgelig. Jeg gråter og mine tanker er hos deg og dine. Jeg har tent et lys for Jesper i kveld!
    Hilsen Inger-Lise

    SvarSlett
  11. Hei igjen!
    For noen nydelige bilder av Tilde! Skikkelig rampesmil! :) En liten solstraale og troest for mammaen sin!
    Jesper blir aldri glemt, historien din har satt dype spor i alle oss som leser her inne hos deg, og alle som kjente han!
    Klem fra Marie

    SvarSlett
  12. Så bra at dere har lille Tildesnupp som lyser opp dagene deres, og som lar dere ha noe annet å tenke på;)
    Rørende å tenke på at lille Jesperskatt bare ventet på å få ligge i pappafanget da han ønsket å forlate denne verden. Han har ærlig fortjent å få hvile nå etter så lang tids kamp.
    Jesper kommer ALDRI til å bli glemt, det har du som den enestående mamman hans sørget for.
    Tusen takk for at du har delt denne historien med meg og mange andre.
    Gleder meg til å fortsette å lese i lang tid framover om hvordan takle savnet og ikke minst utviklingen til vakre Tilde.
    Koselig minnekommode dere har ordnet;)
    Klem fra Hilde

    SvarSlett
  13. Så fin Tilde er i de nye klærne sine! Herlige farger til ei herlig og sprudlende jente. :) Synes minnekommoden var så fin og det må være godt å tenne lys, ha bilder og spesielle minner å se på hver dag. En liten bit av Jesper i stua som alltid er der. Knuseklem til deg. PS: Gleder meg til mandag. L.E. <3

    SvarSlett
  14. Det er så trist å lese bloggen din. Jeg gråter hver eneste gang. Jeg håper det går bra med dere!

    SvarSlett
  15. Jeg tenker masse på dere! Jeg kjenner jeg blir kald når jeg tenker på sitasjonen dere er i. Du skriver utrolig flott og virker som en enormt, enormt sterk person! Ønsker dere alt godt videre i livet, og en ting er sikkert - han blir aldri glemt!
    Klemmer.

    SvarSlett
  16. Jeg gråter ofte når jeg leser her, jeg syns det er vondt. Jeg tenker på dere hele tiden, hver gang jeg tenner et lys her på kvelden tenner jeg det for Jesper. Det hjelper jo dere ingenting, men jeg syns uansett det er fint. Han var en fantastisk gutt som fortjener å minnes. Og selv om jeg syns det er vondt å lese det du skriver så setter jeg pris på at du deler det. Om noen ikke vil lese det så må de jo bare la være.

    Så til lille solstrålen din Thilde. Så utrolig stor hun er blitt! Og lille frøkenen har jo lært seg både å sitte og å krabbe siden sist jeg så bilder tror jeg? Hun er nyyyydelig!:)

    SvarSlett
  17. Hei Gøril og Stein Arne.
    Jeg vil bare si at dere og Prinsen min er i mine tanker hver eneste dag her ned i Spania. Jeg har selv laget meg en liten minnekommode med album, armbånd og kalender jeg har fått av Prinsen min. :) Glad i dere. Savner dere. Stor klem fra Wenche-min!

    SvarSlett
  18. Jeg vil takke deg Gøril, fordi du fortelle følesene dine rett fra hjerte.
    Takke deg for at du er så ærlig!
    Du har fått meg til å tenke anderledes over livet.
    Jeg har mye tenkt at det er en byrde å ha ett barn som er anderledes, at jenta mi er en byrde for meg som jeg skulle ønske jeg slapp å bekymre meg over.
    Men for to uke side fikk jeg oppleve å nesten miste henne!
    Å jeg leste det du har skrevte her, at det er det livet jeg har nå, med min besteste jente, det er det som er hverdagen for meg, det som er mitt normale liv, det er det livet jeg kjenner best, hvis jeg hadde mistet henne, da hadde livet mitt blitt noe jeg ikke kjenner til, noe nytt å skummelt, en kjempe stor sorg og savn....
    Jeg har ikke tenkt så mye på døden, jeg har ikke følt den så nær meg som akkurat for 2 uker siden, da jeg nesten mistet jenta mi.
    Etter den dagen og dine ord har jeg begynt å glede meg over hver dag som jeg har henne i livet mitt, jeg prøver å gjøre hver dag til en fin dag for henne, glede meg over henne.
    Jeg vil ikke miste henne, har jeg innsett, jeg vil glede meg over di gode dagene vi har sammen, ta godt vare på hvert minne, livet er så uforsigbart, alt kan pluttselig en dag du minst venter det bli snudd opp ned.
    Takk for at du har hjelpt meg med å få ett annet syn på livet!!!

    Hilsen Milda fh

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)