lørdag 6. februar 2010

En god dag?

Er det lov å ha en god dag, 9 dager etter man mister barnet sitt? Er det lov? Går det egentlig an?
Det føles i allefall helt feil. For i dag har jeg faktisk hatt en relativt god dag. Tror jeg.
Jeg og kjærestemannen og Tilde har vært ute og møtt et vennepar og deres søte datter.
Det føltes så godt å komme seg ut, å gjøre normale ting. Vi spiste lunsj, vi pratet og lo, vi handlet klær. Det var så veldig godt å møte de igjen. Dette var terapi for oss.
Egentlig skulle vi jo ikke hatt mulighet til å komme oss ut i dag. Egentlig skulle Jesper ha vært hjemme, han skulle ha ligge i fangene våre, og vi skulle ha gjort det vi vanligvis gjør i helgene.

Også dro vi ut, ut av huset.. Det var nok helt riktig å gjøre det, det vil aldri hjelpe å mure seg inne.
Allikevel, den samvittigheten jeg av og til har når vi gjør slike ting, den er ganske vond å ha med seg. Når jeg vet at vi egentlig ikke skulle kunne gjøre slike ting, så føles det som man gjør noe galt.
Nå kan vi i grunn gjøre hva vi vil, og det er ikke en god følelse. Og jeg vet ikke om det noen gang vil føles riktig å gjøre ting som Jesper aldri kunne bli med på. På en måte føles det som vi svikter han. Høres dette helt rart ut?
Sikkert...

Jeg tenker på Jesper hele tiden. Hvert sekund. Jeg tenker på han når jeg ler, når jeg sover, når jeg spiser, når jeg dusjer, når jeg ser TV, når jeg leker med Tilde, jeg tenker på han når jeg gråter.

I dag har jeg ikke grått, ikke enda i allefall. Det føles helt rart. Han er jo i tankene mine hele tiden, har jeg ikke forstått hva som har skjedd? Hvorfor gråter jeg ikke? Har jeg ikke mer tårer igjen?
Jeg savner han jo, og tenker på han hele tiden. Jeg tenner lys på kommoden hans på stua. Jeg ser på bilder av han konstant. Jeg prater til han når jeg er alene.
Det er som en stor vond klump i magen, klump i halsen, ja over alt. Jeg pakker de inn og inn, så jeg ikke skal kjenne hvor vond de klumpene egentlig er. Hver gang jeg begynner å tenke på noe som er trist, så gjør jeg noe annet, pakker de mer inn, jeg orker ikke forholde meg til mine egne tanker. Jeg orker nemlig ikke gråte.

Er det derfor jeg har hatt en god dag? Fordi jeg har fortrengt så mye av de vonde følelsene og tankene mine?
Eller er det fordi det virkelig har vært en god dag? Et lyspunkt som har kun vært utelukkende positivt? Jeg heller jo mot det siste. Men om det er reelt eller om det er ønsketenkning, det kan jeg ikke svare på i dag.

Så rotete dette ble, kanskje slik som det er i hodet mitt. Rotete og kaotisk, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg tenker som jeg gjør, samtidig som jeg ikke vil forholde meg til tankene mine.
Er det rart folk bli lagt inn på galehus?

Jeg håper ingen føler seg støtt av bloggen min. Jeg skriver akkurat det jeg tenker, der og da. Og redigerer sjelden noe av det jeg skriver. Dette er meg.
Jeg har åpnet meg for alle som vil, og det føles faktisk helt greit. For det jeg deler, det går ikke utover noen andre enn meg. Jeg utleverer ingen andre enn meg, men er det greit? Burde man kanskje ikke skrive om de åpne sårene man har i hjertene sine, for så mange fremmende?

I kveld er alt et eneste rot, et virvarr av følelser.
Jeg vil heller gråte en hel dag enn å ha det slik, men jeg klarer ikke tillate meg å tenke på det som er trist og vondt, ikke i dag. Verdens dårligste forsvarsmekanise er jeg nok innehaver av.

Jeg savner deg Jeppe-lille. Så inderlig.

17 kommentarer:

  1. Selvom det føles helt feil, så er det utrolig bra at du har hatt en god dag mener jeg. Jesper vil jo være like savnet og like elsket selvom du ikke gråter konstant. Jeg vet at det er terapi det å skrive fra seg i en blogg, så ikke tenkt på om noen blir støtt, vi som er her inne og leser gjør jo dette frivillig. Ønsker deg flere gode dager, selvom du kanskje ikke ser det helt selv nå. Varm klem...

    SvarSlett
  2. Jeg tror du har hatt en så god dag fordi du nå vet at Jesper har det godt, han får hvile. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet lenger for å gjøre "normale" ting, som å gå på besøk, et cafebesøk ol. For Jesper har ikke vondt lenger. Han har fått sin hvile.

    Jeg mener at det er lov å ha en god dag, selv etter bare 9 dager. Håper du får flere slike dager;)

    SvarSlett
  3. Jeg kjenner meg veldig igjen i å skrive ned følelsene mine på den måten, å redigere går liksom ikke da. Det er sånn følelsene er.

    Jeg er glad for å høre at du har hatt en fin dag, og egentlig høres det ut som om den har vært fin "på ordentlig" også. Jeg kan tenke meg at du får dårlig samvittighet, men det skal ikke du ha.

    Det er viktig at du ikke gjemmer bort klumpene nå Gøril, tillater deg å kjenne de. Vi er her for deg, og du må aldri tro vi blir støtt av å lese det du skriver. Vi vil deg bare det beste, du er et fantastisk menneske!

    SvarSlett
  4. Jeg kan ikke forstå at noen skal la seg støte av dette. Du klarer på en utrolig god måte å formidle stemningen og følelsene du har. Det er ikke rotete eller kaotisk å lese, nettopp fordi det er så ekte. Jeg har fulgt bloggen din siden oktober, tror jeg har vært inne på den nesten hver dag. Som så mange andre skriver, føler jeg nesten at jeg kjenner dere, uten at dere aner hvem jeg er. Jeg har latt meg røre så til de grader av det du skriver, måten du skriver på; ærlig og rått. Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har grått mens jeg har lest bloggen, særlig etter at du mista hjerteskatten din. Det er umulig å sette seg inn i situasjonen for en som ikke har opplevd noe lignende, selv om jeg tenker på dere hver dag. Jeg er glad for at du har hatt en god dag, det fortjener du.

    SvarSlett
  5. Oppdaget bloggen din for en stund siden, og må innom nesten hver dag for å se åssen det går...
    Synes du er modig og at det er flott at du vil dele din hverdag og hvordan det er å leve med sorgen av å ha mistet ditt barn, gir håp til andre som går igjenom lignende, det er tøft å lese, men synes allikevel at det er fantastisk at du deler av deg selv....
    All ære til deg...
    Og selv om det føles tøft ennå å ha en god dag så kan det være godt for dere å ha det til dager hvor ting er tøft, for savnet vil jo alltid være der, men en gang vil dere finne en måte å leve med det på godt og vondt....
    Ville bare legge igjen noen ord, synes du er fantastisk menneske.. ennå jeg ikke kjenner deg....
    klem victoria som selv er en mor

    SvarSlett
  6. Har fulgt bloggen din en stund, og dere har gjort ett kjemepinntrykk etter den første reportasjen dere hadde i HENNE. Kan ikke fatte ,eller sette meg inn i hva du går gjennom - og ikke minst ha vært gjennom. Men dere har utvilsomt hatt en hjerteskatt med verdens nydeligste øyne, og sorgen deres er til å ta å føle på. Du er fantstisk ekte og god i beskrivelsen av dine følelser og tanker - og tror alle finner de fine, rørende og ikke minst ærlige. Alle sørger med dere, selvom vi ikke kjenner dere personlig.
    Vit at det er mange rundt i dette land som tenker på dere, og sørger sammen med dere.

    SvarSlett
  7. Jeg sender en nettklem, jeg. Det hjelper nok ikke, men tanken bak er i det minste god.

    SvarSlett
  8. Det ER lov å ha gode stunder, vennen.
    Det betyr ikke at du ikke sørger nok.
    Det betyr ikke at du sørger feil.
    Og det betyr ikke at du ikke var nok glad i Jesper, at du ikke elsket ham nok, at du ikke savner ham nok.
    Dere skal komme dere ut, dere skal ha hyggelige stunder, det gavner ingen å mure seg inne med sorgen, spesielt ikke Jesper.
    Men det kommer alltid til å være vondt at Jesper måtte dø for at dere skulle få mulighet til å gjøre slike normale ting.
    Det er jo så feil.
    Alt dere ville var jo at han skulle kunne være med sammen med dere.
    Men så ble det ikke sånn.
    For meg er dette det aller tøffeste med å gå videre etterpå, hvor ukomplisert alt har blitt sånn rent praktisk. For meg kommer akkurat det aldri til å slutte å gjøre vondt, at jeg nå kan gjøre hva som helst, men jeg da hun levde måtte sitte inne sammen med henne og passe på henne.
    Men jeg får det ikke noe bedre hvis jeg lar vær å gjøre sånne normale ting som jeg ikke kunne gjøre da hun levde. Jeg tror ikke hun ville ønsket at jeg skulle bli sittende inne resten av livet. Jeg velger å tro at hun ville ønske at jeg skulle ha et godt liv.
    Og det er jeg sikker på at Jesper ville ønsket for dere også.
    God klem!

    SvarSlett
  9. Så godt å høre at du har hadd en fin dag:) Jesper hadde nok ikke villet at dere skulle sitte inne bare fordi dere måtte gjøre det før (hvis det var slik det var da vel og merke).
    Kanskje du ikke har grått i dag fordi det værste sjokket er over? Det vil gå opp og ned lenge. Kanskje det var godt å ha en dag der dere kunne være "normal"?
    Kan ikke akkurat si at jeg snakker av erfaring,men slik var det da jeg mistet pappa og lillebaby som jeg var så heldig å ha i magen i 5mndr. Du har kjent Jesper lenge, hadd han ved deg i 2.5år + 9 mndr i magen. Det er ikke sammenlignbart føler jeg da. Tenker på lille Eliassen min. Hva om noe skulle skjedd nå?Den frykten er der alltid.

    Det er ingenting å bli støtt over i bloggen din, tvært imot. Jeg er redd for å skrive noe som støter deg. Har en tendens til å ordlegge meg litt feil og snakke fra levra:)hehehehe.
    Jeg vil heller takke deg. Takke deg for at du vil dele tankene dine og livet ditt med oss du ikke kjenner. For min del føler jeg at jeg kjenner dere litt alikevel selv om jeg ikke har møtt dere. Tr.heim er en liten, men egentlig ganske stor by så sjansen for å dumpe inn på hverandre er nokså minimal:)hehe..

    Ha en fortsatt fin lørdagskveld

    SvarSlett
  10. Ah, så godt å høre at dere har hatt "en god dag"!! Det er klart man får dårlig samvittighet for sånnt, men det skal man jo egentlig ikke. Jesper smiler nok sitt fineste smil hvis han vet at dere har klart å ha det litt fint i dag. Det er klart at han ønsker det beste for mammaen, pappaen og søsteren sin. Det at man har en fin dag betyr jo ikke at savnet eller sorgen er mindre!
    En stor klem til dere

    SvarSlett
  11. Jeg kjenner meg veldig igjen.
    Det er rett og slett kaos nå.
    Selv om ikke tårene har kommet fram i løpet av en hel dag, betyr ikke det at sorgen ikke er like stor. Følelser kan ikke alltid måles i det som kommer ut i form av tårer eller latter...

    "Øyet kan smile, munnen kan le
    - men sorgen i hjertet
    kan ingen se..."

    Takk for alt du deler!

    SvarSlett
  12. ...Må bare legge til, som jeg sa i en tidligere kommentar; Når du kjenner lysglimtene komme, ta de til deg og nyt det! Det ville jo Jesper også ha villet...
    Det er viktig og veldig, veldig lov å kjenne glede!

    SvarSlett
  13. Datt nettopp innom bloggen din for første gang, og ble sittende her
    og lese den sterke historien deres.
    Sitter her og strigråter for dere, som har det så vondt.
    Vanskelig å finne ord til trøst, men sender dere varme tanker..

    Hilsen fra Marte

    SvarSlett
  14. Har lest bloggen en stund, og lagt deg til som følger. Syns det er så utrolig trist å lese om selve situasjonen, men jeg liker du skriver det du føler. Jeg kjenner det i øynene og i hjertet når jeg leser, jeg sjønner at du har det vondt - men jeg kan aldri helt forstå, fordi jeg har aldri opplevd det. Fortsett å skriv, du skriver så utrolig bra og jeg syns dere har gjort en så utrolig bra jobb - du fortener å få noen gode dager - selv om jeg vet du elsker og savner gutten din. Som folk har kommentert før, du kan le, smile og ha det gøy - men du elsker og savner han likevell. Setter utrolig stor pris på denne bloggen -
    Varme klemmer til deg!

    SvarSlett
  15. Synes det er flott uansett, å lese det du har på hjertet. Det er godt å bare skrive det man føler uten stopp, uten å redigere, uten å tenke..det er jo sånn det er! Om du har hatt en god dag eller ikke, ja det kan bare du svare på..jeg håper det, at du har hatt en god dag. Du fortjener det...Igjen, så kjenner jeg ikke deg/dere..men etter jeg leste bloggen din har dere vært i tankene mine siden. Klem

    SvarSlett
  16. Kjaere Goeril, du skal ikke ha daarlig samvittighet. Man maa ut igjen , slik er det, verden gaar videre og det betyr ikke at du elsket Jesper mindre, eller at du ikke savner han lengre.
    Det er et godt at du kan ha en god dag, at dere kan kose dere og smile oppi all sorgen. Og blant de som har mistet noen saa vet de at dette er helt normalt, at man plages lett med daarlig samvittighet i begynnelsen. AT man foeler man ikke burde gjoere kjekke ting, ikke smile osv... men Man maa, man MAA leve videre.

    Klem fra midtoesten

    SvarSlett
  17. Det siste du skal bry deg med nå Gøril, er hva andre måtte mene. Å dårlig samvittighet kan jeg skjønne du kan få, men tror heller du må gripe om disse stundene/dagene som er gode- bruk de for hva de er verdt! Det var kjempegodt å lese at dere hadde en fin dag. Håper det ikke er lenge til neste! Varme klemmer fra Byneset <3

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)