fredag 5. februar 2010

Tomhet

Jeg føler meg så tom, så apatisk, så langt unna denne verden som man komme. Jeg føler jeg bare er her, uten grunn, uten mening. Bare en tilstedeværelse som ikke betyr noe. Å bare være.

Dagen i går var trist, så uendelig trist. Det var mange som hadde møtt opp for å ta sitt siste farvel. Det var rørende hvor mange som var, og er glad i Jesper.
Jeg klarer nesten ikke skrive om dagen i går, for det gjør så vondt. Jeg føler en så endeløs tomhet, det å vite at jeg har begravd min lille gutt på 2,5 år. Det er jo så meningsløst.

Min gode venninne, en av de aller beste, og fadder til Jesper leste opp minneordene fra mamma og pappa. En siste hilsen fra oss, det siste brev. Hun var så sterk som klarte det. Det var beundringsverdig, for jeg vet det ikke var lett for henne heller. Kjærestemannen min har aldri grått så mye som akkurat da. Han knakk totalt sammen, og jeg satt der og følte meg så tom. Trist og tom, der også.

Sangen Tyven-Tyven av Dum Dum Boys vil for alltid minne meg om Jesper. Han som spilte og sang den for Jesper i kirken var så flink. Han var tydelig beveget og det syntes jeg var så fint.
Det skal være vondt å ta farvel med en som Jesper, og det var det, for alle som møtte opp.

Jeg har ikke lyst til å skrive noe særlig mer om begravelsen. Det er for privat, for sterkt, for trist. Og jeg kjenner meg mer og mer tom. Nå vet jeg hvor kisten er senket, men jeg føler ikke at Jesper ligger der, han er ikke der.
Hvor er han?

Jeg prater ofte til han, selv om han ikke kan høre meg. Jeg prater og er lei meg, og jeg vil så gjerne ha han i fanget mitt igjen.
I natt drømte jeg akkurat det. At han lå i fanget mitt, at jeg kastet han bakover, at han smilte sine fantastiske store vakre smil. Han var så varm, så levende i drømmen min. Det var et smertehelvete å våkne, for det var ingen Jesper der.
Ingen Jesper i armene mine, ingen i fanget, ingen nattevakt som passet han på stua, ingen Jesper i sengen, ingen Jesper noen steder. Jeg kan lete til jeg besvimer, jeg vil aldri finne han.
Jeg kan lete resten av livet mitt, men jeg vil aldri få kaste han bakover eller nyte fangkosen med han.

Jeg blir kvalm, uggen i magen, kjenner meg utenfor meg selv, skjevler, mister matlysten, finner ingenting å leve for.
Heldigivis varer ikke dette hele dagen. For jeg er flink å finne lysglimt, flink til å leke meg med Tilde og nyte henne. Flink til å være sammen med mannen min, og vi er flinke til å trøste hverandre. Vi har en galgenhumor som får oss godt gjennom hverdagen. Jeg har støttende og fantastiske venner og familie som gjør alt de kan for å hjelpe oss.

Jeg forter meg å spise når jeg ser disse lysglimten, jeg forter meg å gjøre alt jeg burde ha gjort, for jeg vet at den svarte skyen kommer mot meg mange ganger for dagen. Og jeg vet at når den ligger over meg, så føles alt bare tomt. Og tomhet er en vond følelse.

Livet føles bare så forferdelig tomt uten superhelten min.
Tenk at han måtte dø fra meg for å få det godt. Tenk at livet kan være så meningsløst og urettferdig.

Tomt.

23 kommentarer:

  1. Dette gir ingen mening over hode. Forferdelig urettferdig at livet kan være så brutalt og hjerterått.

    Superhelten din var utrolig vakker, nydelige øyne. Helt spesiell.

    Varme klemmer fra Benedicte

    SvarSlett
  2. Jeg bare gråter og gråter når jeg leser om den fantastiske gutten deres. Dette er så urettferdig som det bare kan bli. Gode tanker til dere, sterke mennesker.

    SvarSlett
  3. Jeg har lest meg gjennom bloggen din på noen dager nå, og blir så trist når jeg leser hvordan dette endte.

    Mine tanker går til dere, og jeg håper virkelig dere finner en måte å komme gjennom dette marerittet!

    Hvil i fred, Jesper, det har du fortjent!

    SvarSlett
  4. Å begrave sin vakre lille gutt må være det verste et menneske kan oppleve! Jeg syns dere er virkelig sterke, og sender dere varme tanker i det som må være en ufattelig tung tid!

    Hvil i fred, lille Jesper!

    SvarSlett
  5. Så flott og rørende du skriver. Tenker på deg hele tiden og ser frem til lørdag. L.E. <3

    SvarSlett
  6. Tårene mine spretter så fort jeg åpner bloggen din. Jeg blir så lei meg og så trist på deres vegne. Men så blir jeg litt lettere til sinns når jeg tenker "Nå har Jesper det godt nå! Han har ikke vondt, og han kan sove så mye han bare vil"
    Det er forferdelig trist at han måtte dø for å få det godt:(
    Jesper har brent seg fast i hjertet mitt, jeg kommer aldri til å glemme den vakre, tapre lille gutten din. Han er så uendelig vakker.
    Stå på Gøril, du er sterk og du har en liten vakker Tilde som trenger deg mer enn noensinne;)
    Stor klem fra Hilde

    SvarSlett
  7. Jeg tenker så mye på deg, Gøril. Jeg håper du går lysere dager i møte snart. Det er godt å lese at du har noen lysglimt i løpet av dagen.

    Godt å høre at det ble en fin og minneverdig begravelse også. Vanskelig å forestille seg hvor tøft det må være å gravlegge sitt eget barn. Det gjør meg så vondt at dere måtte oppleve dette.

    Mange styrkeklemmer herfra.

    SvarSlett
  8. En berundringsverdig blogg om en beundringsverdig gutt og ikke minst familie. Kondolerer saa mye ovre tapet av den nydelige gutten din. Synes dere er saa tapre alle sammen.

    Ina

    SvarSlett
  9. Jeg kan ikke tenke meg hvordan du har det. Det må være helt forferdelig og jeg unner ikke dette noen. Det skal ikke være sånn; barn skal ikke dø.
    Det er bra du finner lysglimt innimellom. Etterhvert vil nok disse lysglimtene komme oftere og oftere:) Og galgenhumor er alltid en god livredder:)
    Jeg er ofte innom å ser på bildene av Jesper. Han er så utrolig fin:) En skikkelig go'unge:)

    SvarSlett
  10. Jesper var heldig- for en flott mamma du er!!!
    Du har en styrke som jeg tror vil hjelpe deg videre-og sterkere vil du bli!!!
    Varme klemmer fra en mamma i nord-norge!

    SvarSlett
  11. Kjære Gøril!

    Tenker mye på deg.
    Å miste barnet sitt er det værste en mor kan oppleve. Selv om du visste dagen ville komme,så har du allikevel et ørlite håp om et mirakel. Og du kan aldri være 100% forberedt på å miste det kjæreste du har.
    Vi er mange om gråter sammen med dere.
    Jesper har ikke levd forgjeves.Han har berørt mange hjerter.Jeg vil også bære med meg en bit av Jesper i hjertet mitt.Verdens fineste smil og glitrende øyne har funnet hvile.

    SvarSlett
  12. Det er så utolig rørende å lese ordene om sorgen din.. Ønsker deg gode dager og håper du kan finne tilbake til noen lykkelige øyeblikk:-)

    SvarSlett
  13. Jeg gråter og gråter når jeg leser ordene dine. Du beskriver sorgen så riktig. Det er så inderlig vondt og rått og jævlig, rett og slett. Kjenner igjen mange av følelsene dine (mistet mamman min ifjor) men kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan det er å miste et barn! Det er godt at det finnes lysglimt innimellom, de trenger man for å overleve selv. Heldigvis har du skjønne Tilde som viser deg at livet går videre, selv om det overhode ikke føles sånn.

    Jeg tenkte masse på dere igår og tente et lys for dere og vakre Jesper. Ta vare på hverandre i tiden som kommer <3

    Stor varm klem fra Ulla

    SvarSlett
  14. Skjønner at dagen i går var uendelig trist og tøff.Det og ta farvel med det kjæreste man har må være helt grusomt..Ting som ikke kan beskrives med ord.Det vil nok alltdi bli et sår der som ikke vil gro.Det var nok veldig lett og bli glad i en somm jesper.Det skal være lov og sørge,lov og være trist lov og være bitter og forbanna.Ingen skal behøve og gravlegge det kjæreste man har nemlig barna sine.Man skal ikke skynde seg og sørge heller man må ta dne lange veien og skynde seg langsomt.Og enkelte sår gror aldri.Tenker masse på dere.Varme tanker<3

    SvarSlett
  15. Kjære Gøril.

    Du var i mine tanker i hele går. Så urettferdig og vondt det er at superhelten din er borte. Så meningsløst det er å miste sitt lille barn. Styrkeklemmer til deg og dine i denne vanskelige stunden. Jeg vet du er så uendelig sterk, Gøril. Gråt nå bare, det er lov å sørge.

    Marit

    SvarSlett
  16. ord blir så vanvittig knapt i sånne situasjoner.. Det er godt du og kjærestemannen klarer å trøste hverandre, er fort gjort å sette seg alene å bli insluttet som du forklarer, men er fint dere klarer å støtte hverandre! Jesper blir aldri glemt, han er og var en nydelig liten superhelt. Din hjerteskatt, kjærestemannenens hjerteskatt, Tildes hjerteskatt.. For evig en hjerteskatt.

    SvarSlett
  17. Så utrolig flott at du klarer å dele dette. Jeg håper det å skrive også kan hjelpe deg gjennom en altfor tøff og urettferdig tid. Jesper virker som en fantastisk liten gutt, hvil i fred og all styrke til den lille familien.

    SvarSlett
  18. Kjære Gøril,

    Så vanvittig sterkt å lese...
    Jeg tenkte på deg og dere i går. Jeg tenker på deg i dag.
    Jeg har tenkt på deg hver dag!
    Å vite at du også har mistet ditt dyrebareste, å tenke på at vi kanskje med tiden, gjennom bloggene våre, vil dele tanker og erfaringer om tap, savn og sorg med hverandre - det gjør meg så inderlig trist! Det er ikke lett å finne mening med det, ingen mamma skal måtte ta avskjed med sin lille skatt!

    Jeg ønsker deg all mulig kraft til å holde ut, til å klare å stå i dette. Og når du kjenner lysglimtene komme, ta de til deg og nyt det så godt du kan! Det ville jo Jesper også ha villet...
    Din vakre Jesper, for alltid i hjertet.

    Varm klem fra meg.

    SvarSlett
  19. kjære Gøril.
    Jeg kan klarer ikke gjøre noe annet enn å gråte når jeg leser det du skriver.
    Det er noe helt grusomt som har skjedd.
    Jesper har det nok veldig flott der han er nå.
    Han hører nok når du snakker til han, og han vil alltid elske deg.
    Vet ikke om jeg tror det selv, men "alt har en mening".

    SvarSlett
  20. Ord blir fattige i en slik situasjon. Jeg synes du er sterk som deler tankene dine. Forferdelig sterkt å lese. Sterkt og ufattelig trist. Jesper er utrolig vakker. Han har det nok bedre nå, selv om det sikkert er en mager trøst. Jeg klarer ikke forestille meg hva dere går gjennom, eller hvordan det er å miste sin dyrebare skatt. Jeg håper bare lysglimtene dukker opp hver dag, flere ganger. Kondolerer med din vakre skatt!

    SvarSlett
  21. Jeg må bare kommentere en ting her. Anonmym som selv ikke tror på det, men alt har en mening skriver du? Hvorfor skriver du det om du ikke tror det selv?
    Jeg tror i allefall ikke det finnes noen mening overhodet at en liten gutt skal bli så dårlig at han må dø av det. Jeg tror ikke det er noe mening i at barn skal lide og ha smerter. Hva er meningen med det?

    SvarSlett
  22. Alt har slettes ikke en mening,som Gøril sier hva er meningen med at små uskyldige barn,ja faktisk noe av det mest uskyldige i verden skal dø fra oss??????Nei tragedier har ingen mening.

    SvarSlett
  23. Jesper i mitt hjerte for alltid <3 verdens fineste hjerte skatt!! Absolutt ingen mening i slike tragedier :'(

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)