En slags stillhet.

Det er en slags stillhet her i stua nå. Begge barna sover. En stor ligger og snorker høylytt og er forkjøla stakkar. En liten ligger med smokken sin og koser seg intenst med en kosekanin.
Jeg, kjærestemannen og nattevakten sitter å ser tv, spiser godteri og slapper av.

En slags stillhet er det, selv om det ikke er så veldig stilt i grunn. Snorking, tv-lyder og snopspising gjør at det ikke kan bli helt rolig her.

Men det er sånn vi liker det, det er stillhet for oss, vitner om at det er liv her. Og at alle har det tilsynelatende bra i skrivende stund. Da blir det rolig inni meg, og vi nyter vår stillhet.
Jesper sin sovelyd er annerledes enn andre barn sine sovelyder, men slik som han puster nå gir det meg allikevel en indre ro, og det blir en slags god stillhet her i stua.

Jeg er så redd den dagen det skal bli helt stilt.