tirsdag 19. oktober 2010

Obduksjonarapporten.

Sykehuset gir meg mange minner jeg helst skulle vært foruten. Mange  triste og fæle tanker, og det føles rart å skulle være tilbake. Tilbake uten Jesper. Det mangler noe, noe viktig.
Å vite at dette er den aller siste samtalen vi skal ha der, så er det takk og farvel etterpå.
Nå er livet med Jesper over der også. De siste prøvene er tatt, nå vil det ikke bli gjort mer.

Jeg biter negler, kjenner meg kvalm. Er nervøs. Tror ikke det har kommet noe nytt. Er allikevel spent og undrer.Tenk om, Jeg hater å sitte på venterommet, vente og vente. Jeg er utålmodig, rastløs. Vil vite. NÅ.

Legen møter oss. Hyggelig dame. Ser på oss og smiler, sier "hei, bli med meg".  Vi følger etter. Langsomme skritt i korridoren. Rekker å tenke mange ting. Kjenne på sykehuslukta. Bli mer kvalm.

Vi setter oss på kontoret hennes, og hun tar frem obduksjonsrapporten. 7 sider med funn om Jesper. Hun begynner å lese.

Veggene er grønne, jeg ser mye på veggene. Prøver å puste normalt. Er så kvalm. Lytter.

"Migrasjonsforstyrrelser i hjernebarken" sier legen. Jeg har hørt ordet før, men vet ikke hva det betyr. Tenker at jeg må hjem å google. Prøve å forstå. Legen sier mye uforståelig, mye er latinsk. Jeg prøver å forstå, får med meg det meste, tror jeg.
Blir litt sliten, tenk om jeg går glipp av viktig informasjon? Ber henne skrive ut rapporten til oss også. Må hjem, lese selv, google.


Migrasjonsforstyrrelser.  Hjernebark. Svært alvorlig. Sjelden. Dødsårsak. Migrasjonsforstyrrelser. Bakterieinfeksjon. Lungebetennelse. Epilepsi. Oksygenmangel. Migrasjonsforstyrrelser. Asymmetrisk hjerne. Lindrende behandling. RS-virus, høy feber. Spasmer, innsunken thorax anteriort, svinn av hjernevev, dårlig metning. Migrasjonsforstyrrelser. Ernæringsvansker. Psykomotorisk utviklingshemning. ALVORLIG. Respirasjonsvansker. Avflatet bakhode. Migrasjonsforstyrrelser.


Jeg henger meg opp i det nye ordet, migrasjonsforstyrrelser. Det er et nytt funn. Noe nytt med Jesper.
Men allikevel noe som ikke gir noe svar. Legen sier hun skjønner hvorfor han var som han var. Det forklarer symptomene hans. Ingenting mer. Vi sitter igjen med enda flere spørsmål, men ingen kan gi oss noen svar. Det er bare sånn. Sånn ble det. End of story.
Hvorfor han har hatt dette, hva er årsaken? Ingen vet. Jeg må allikevel spørre.

Hun ønsker oss lykke til videre. Vi går ut av sykehuset. Trekker inn frisk høstluft. Tankefulle.

Det kom aldri noen godord om Jesper. Hans varme og evne til å gi håp, styrke og omsorg.
Det eneste som kom var migrasjonsforstyrrelser.

11 kommentarer:

  1. Æsj, jeg kjenner at jeg blir litt sint på deres vegne jeg.
    Hva mener legene at man skal få ut av en slik samtale? Med ord og uttrykk som ikke gir mening for mannen i gata.. en samtale som er VIKTIG for dere som foreldre til Jesper; også blir det ikke lagt mer til rette for at dere faktisk skal få noe ut av møtet?

    Uansett vet jo dere hvem Jesper var og hva han ga dere; jeg regner med at de tankene er fine å trekke fram når helsenorge ikke klarer å gi dere det dere trenger/ønsker.

    Stor klem til deg!

    SvarSlett
  2. Hei,
    trist med gutten deres..
    Ville bare si at migrasjonsforstyrrelser er at de cellene som skal ut i hjernebarken ikke kommer dit de skal. Hjernebarkens funksjon er litt enkelt sagt alt vi er bevisst; syn, lukt, smak, hørsel, assosiasjoner, tanker, humor, styring av kroppsdeler osv osv. Så hvis man har mirgrasjonsforstyrrelse, vil det si at mange av de cellene som skal ivareta disse funksjonene ikke har kommet dit de skal, og at man derfor får nedsatt funksjon på mange av disse områdene. Håper dette var lettere forståelig. Ellers synes jeg det var trist å høre at det ble mye latin. Slik skal det ikke være. Er selv lege, og opptatt av at pasienten/pårørende skal skjønne hva man snakker om. Ellers er det nesten bedre å la være å si noe.
    Klem til deg

    SvarSlett
  3. Å for en tøff dag....

    Sender deg og dine varme klemmer. Og vakreste Jesper har det godt nå og er en solstråle, hvor enn han måtte være ♥

    Hilsen fra Inger (en bloggløs leser)

    SvarSlett
  4. Det var trist å lese om et så trist siste møte med et sted som var en så stor dele av livet deres over lengre tid. Hvis legen ikke kunne vie tid til å snakke med dere som medmennesker, og som foreldre til en fantastisk liten gutt, om hun ikke hadde tid til å minnes dette fine menneske og vise nok interesse til å snakke litt personlig så kunne hun jo nesten droppe hele møte og bare sende rapporten i posten... Blir lei meg på deres vegne:( Klem

    SvarSlett
  5. Dette var trist å lese. Latinske ord i en samtale med pårørende er helt unødvendig dersom en ikke får forklart hva dette innebærer, hva det betyr, slik at en kan forstå. Jeg føler med dere <3

    SvarSlett
  6. Uff...uff...uff...
    Men selv om legen kun pratet latin, så vet dere de andre ordene, de ordene Jesper kunne best: elske, leve, le, gråte, godhet, ømhet, varme, tillit, sterk, vakker, glede!
    Jeg synes synd i legen, som ikke turte å kjenne etter de ordene, men som gjemte seg bak latinske, kalde ord.

    SvarSlett
  7. Jeg må bare si at legen var og er et fantastisk menneske, som virkelig gjorde så godt hun kunne med å forklare. Det er neppe så lett med slike sammensatte vansker som Jesper hadde, og det språket hun kan best er jo latinsk. Det står også mange latinske ord på rapporten vår.

    Men de har det dessverre veldig travelt på jobben, og selv om de sier at de tar seg tid, så ser man at de er stresset, og da orker man ikke mase i det uendelige.

    Jeg kjenner flere som er leger i det private liv, så jeg har tenkt å huke tak i en/ei og få ting forklart

    SvarSlett
  8. Kjære Gøril.
    Tunge og vonde ord dette, vennen min, men det beskriver bare det som feilte Jesper, ikke alt han var.

    Jesper var kjærlighet, skjørhet, sårbarhet, skjønnhet, varme, glede, nærhet, lykke, håp, silkemyk hud, deilig lubne små føtter, verdens lengste og vakreste øyevipper, smil, lukt, lyd. Han var takknemlighet, styrke, tapperhet, livsgnist og ydmykhet. Han var så mye for så mange. Han var verdens beste Jesper som aldri vil bli glemt, og som bæres i hjertet til alle oss som var så heldige å få ha ham i livet vårt den alt for korte tiden han fikk være her. Han var kjærlighet, Gøril. Det største, det viktigste, det uutslettelige.

    Glad i deg!

    SvarSlett
  9. :( For en trist opplevelse.
    En stor klem til dere fra meg!

    SvarSlett
  10. Så kjipt at det ble en sånn opplevelse for dere - det hadde jeg virkelig ikke unnet dere. Uansett så er det sikkert vanskelig å ta et ordentlig farvel, et oppgjør, få en siste forklaring. Dere kommer sikkert til å lure og tenke resten av livet.
    Men det virker som du er en kjempesterk person Gøril og det virker som du og mannen takler sorgen og savnet sammen. Dere koser dere med de herlige minnene, noe som er SUPERVIKTIG for å kunne fortsette å leve.

    Sender deg en stor klem, håper det hjelper at noen der ute tenker på dere og sender dere noen gode tanker innimellom!

    Klem fra størstepia

    SvarSlett
  11. Hei. Jeg kjenner deg ikke, men følger likevell bloggen din. Får helt vondt i hjertet av å lese om alt det vonde du gjennomgår.

    Det er to nydelige barn du har. Øynene til Jesper under bildet til høyre, under tittelen "den vakreste" er bare helt fantastisk nydelige. Utrolig lange fine øyevipper.

    Ønsker deg alt godt.
    Kristin

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)