Det største plasteret i hele verden

Tilde, verdens beste hjerteplaster. I dag er mammahjertet så lei seg, for Jesper er slett ikke i noe god form. Må medisinere han hele tiden, slik at han er rolig, men det funker jo ikke bestandig det heller. Faktisk fungerer det veldig sjeldent.
Alt Jesper vil er å sove, ellers har han det ikke bra. Men han får ikke til å sove hele tiden. Jeg lurer på om livet hans har begynt i en ny fase, eller om dette er noe han må igjennom før han vil være våken og ha det bra igjen.
Det er mange tanker i hodet mitt om dagen, og alle handler stort sett om Jesper, og hvordan gjøre livet hans best mulig.

Livet handler ikke om livslengde, men om livskvalitet, slik det er i dag, så har han ikke noe livskvalitet synes jeg. Alt er et ork for han, og han vil så inderlig sove. Vi gjør det vi kan, slik at han skal få sove, men det virker som om det er noe i kroppen hans som stritter i mot. Samme hva vi gir han, samme hvor trøtt han er, så er han urolig, trøtt og veldig sliten. Det tærer så på. Hos alle her. Og når det ser ut som freden har funnet han, så kommer det en nytt anfall som føkker alt opp. Jeg blir så forbanna på den hersens epilepsien som skal ødelegge så innmar.

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å sove nå. Nattevakten har kommet for å hjelpe Jesper, og jeg er utslitt, kjærestemannen er utslitt, og jeg er glad for at det er friske nye hender som det er tak i, som skal ha Jesper i natt.

På slike dager hadde jeg gått rett i kjelleren hadde det ikke vært for mitt lille bøllefrø som hjelper mammaen sin så mye mer enn hun aner. Selv om Jesper ikke får det bedre, så får jeg mer energi til å fortsette å kjempe sammen med Jesper, det er viktig det og.
Det er viktig å finne noe å glede seg over hver dag. Det gir hun meg, Tildusen min, alltid nye gleder og smil, hver eneste dag.

Grøtnissen min. Veldig glad i grøt, men veldig glad (eller flink?) til søling og kliss. Vippestolen er dekt av grøt den også snart.
Men det er bare moro med ivrige små hender som skal ned i grøtskåla og så overalt etterpå.
Jeg elsker at det skjer noe nytt med Tilde, at hun utvikler seg. Det er fantastisk. Det er magisk. Takk for at jeg får lov å oppleve dette. Det finnes ikke noe herligere. Jeg er dypt takknemlig.

Fantastisk, magisk og herlig. Rett og slett perfekt. Både utvendig og innvendig. Det er Tilde-min.
Mammahjertet kunne ikke vært stoltere av det fineste og største og herligste plasteret i hele verden.
Lille rare, gode Tilde. Vi er så helige som har deg. Tenk at en liten tass på 6 mnd kan redde hele verden?
For oss i allefall, så føles det sånn. Særlig i dag.