Hjem igjen.

Nå sitter jeg her, i stua mi, spiser potetgull, drikker cola, ser tv.
Tilde sover så godt i senga si, og Jesper har jeg vært å snusekost i avlastningsboligen i dag. Han er i bedre form enn hva jeg trodde, for i går ringte de meg for å si at han hadde vært på mottaket for å ta SI-test. Heldigvis var testen negativ. Det ble allikevel ei natt på sykehuset for Jespersen, og det uten mammaen og pappaen sin. Da var det ekstra godt å se han igjen.
Det er ikke hver gang man har avlastning, det føles som avlastning for å si det mildt.

Nå mangler bare kjærestemannen, så hadde jeg hatt det så mye bedre. Heldigvis kommer han hjem i morgen, og jeg håper at det ustabile livet vårt med alt det triste som har skjedd i det siste, snur veldig nå. Jeg synes vi fortjener stabilitet, lykke og fred i ro og sinn. Er så himla lei av å være så stresset og lei meg.
Heldigvis fikk jeg meg allikevel en liten latter i sted, så da ble det jo litt bedre allikevel ;-)

I stad så jeg på Tabloid nemlig, det handlet om svineinfluensa og vaksine.
Ble sittende å le på slutten.. Det er helt greit at man er mot vaksiner, men den damen som satt der og argumenterte mot vaksiner, hun virket så utrolig dum.
Det er kanskje ikke fint å sitte å baksnakke, men det må da finnes noen som er litt mer oppegående som kan argumentere mer mot vaksinen?
Uansett, jeg ble sittende å le, orket ikke bli provosert på en flekk, for hun der hadde så lite å fare med som var intressant, i mine øyne i allefall ;-)

Jeg gleder meg så innmari til å se kjærestemannen min igjen, så veldig veldig innmari supermasse, faktisk. Og Jespersen min så klart, mitt lille hjerte.



Et gammelt bilde av en bedre periode. Jesper var mer stabil, kjætestemannen glad og lykkelig, og det var ikke så mye trist som skjedde rundt oss.
Jeg bærer de gamle og fine stundene i hjertet mitt, og skal være flinkere til å ta de frem på de vanskelige dagene.