Stolthet

Tilde er så fin og blid, alltid. En sol som stråler og det finnes vel ingen som klarer å la vær å smile tilbake når noe så vakkert smiler mot din vei? Jesper har vi også fått lurt ut noen smil av i dag. Han er veldig forkjølet og innmari sliten, men når vi lekeherjer så kan vi se et lite smil, og da føler jeg meg så takknemlig. Da vil jeg ikke kreve så mye mer, i allefall ikke i kveld.

Åhh.. Jeg er såååå stolt. Hun er så nydelig, så vakker, så innmari god å snusekose på.

Men den som er aller best å snusekose på, det er Jespersen min. Den aller mykeste huden, de vakreste øyne man kan drømme seg bort i . Drømme seg bort om det som skulle ha vært og det som skulle ha blitt, men også det som er.

I dag kjenner jeg meg så stolt, så innmari stolt. Tenk så fine barn jeg har fått. Vakre skapninger, de aller nydeligste, også er jeg så heldig at de er mine. De fineste barna, de fikk jeg. Mammahjertet svulmer over av stolthet i dag, takknemlighet og glede.
Nå sover de begge to, av egen maskin. Det er vel ingenting som er så vakkert som sovende barn?